Steve Koenig, sjefsanalytiker i CTA, deler IoT i 5G-nettet inn i to kategorier; gigantisk og kritisk. Foto: Tore Skaar

TINGENES INTERNETT BLIR TINGENES INTELLIGENS

– Internet of Things blir Intelligence of Things. Det praktiske er at forkortelsen IoT er den samme! sier Steve Koenig i CTA.

Publisert

Han er visepresident og sjefsanalytiker i Consumer Technology Association (CTA), som er den amerikanske søsterorganisasjonen til Stiftelsen Elektronikkbransjen.

Han er hovedtaler under arrangementet i forbindelse med kåringen av «Årets produkt 2019/2020» og «Årets julegave 2019», et oppdrag han også hadde under 2015-utgaven av samme arrangement.

CTA er arrangør av CES-messen i Las Vegas i januar, og her har Koenig hvert år flere hundre journalister i salen når han ser i krystallkulen dagen før messen åpner. I Festsalen i Ingeniørenes Hus i Oslo den 7. november har han 160 tilhørere, og Koenig starter med overgangen fra IoT til IoT.

– Tingenes internett er et begrep de fleste er kjent med, og vi hører hele tiden snakk om det. Hvilke endringer vil dette medføre? Det neste vil være Tingenes intelligens, som vil endre måten vi oppfører oss og hvordan vi tenker. Her er 5G viktig å forstå, siden dette vil endre det meste. Dette er den første av fem generasjoner mobilnett der industrien, som trenger rask dataoverføring, leder an, sier Koenig.

Gigantisk og kritisk

Steve Koenig er sjefsanalytiker i amerikanske Consumer Technology Association (CTA), som blant annet er arrangør av CES-messen. Han ble takket av scenen av Marte Ottemo fra Stiftelsen Elektronikkbransjen. Foto: Tore Skaar.

Koenig deler IoT i 5G-nettet inn i to kategorier; gigantisk og kritisk, der det i førstnevnte legges vekt på lav kostnad, lavt energiforbruk og små datavolum i gigantiske antall, mens det i sistnevnte handler om ultra-pålitelighet, svært små forsinkelser (latency) og svært høy tilgjengelighet.

– Gigantisk IoT (Massive IoT) kan være smartbygninger, logistikk, sporing og flåtestyring, mikronettverk, smart landbruk og smartmåling av for eksempel temperaturer. Kritisk IoT (Critical IoT) kan være helsetjenester, trafikksikkerhet og -styring, fjernkirurgi, smartautomasjon samt industriapplikasjoner og -kontroll. Allerede neste år vil dere her i Norge se de første kommersielle 5G-tjenestene, og det vil gi oss svaret på hvordan 5G påvirker ulike økonomier, sier Koenig.

Fremtidens bonde er en IT-person som kjører traktor

Når det gjelder smart landbruk, trekker han frem John Deere, som stilte ut på CES i 2019.

– Deres fôrhøstere er allerede oppkoplet, men 5G vil gjøre det mulig å automatisere driften. Man kan ha flåter med droner som flyr over store åkere, for å analysere veksten. Fremtidens 5G-gård vil ha automatisk utstyr som arbeider på jordene, droner, samt sensorer i jorden, med satellitt- og jordbundet kommunikasjon. Siloene er oppkoplet og intelligente, og fremtidens bonde er en IT-person som kjører traktor, sier Koenig.

Steve Koenig fra CTA benyttet Oslo-turen til å besøke Elkjøp Nordic, der han møtte driftsdirektør Andreas Westgaard. Foto: Jan Røsholm.

Mer kunstig intelligens

Når det gjelder kunstig intelligens (Artificial Intelligence, AI), sier han maskinlæring er på vei inn i forbrukermarkedet.

– Mobiler med en AI-chip som gjør det mulig å ta fantastiske bilder, stemmestyrte assistenter og ansiktsgjenkjenning er eksempler på dette. Noe jeg synes er kult, er objektsgjenkjenning, der systemet ser at jeg har satt en pizza i ovnen, forstår hva jeg gjør, og stiller inn korrekt temperatur. Hvis jeg glemmer å sette på klokken, vet systemet når pizzaen er ferdig. På CES 2019 så vi AI i en rekke produkter, og vi vil på messen i januar se enda flere eksempler på dette, sier Koenig.

Han spør forsamlingen hva dette egentlig betyr.

Hos Eplehuset møtte Steve Koenig HR- og økonomidirektør Hallvard McGhie Opheim. Foto: Jan Røsholm.

– Med produkter som stemmestyrte kraner, smarte speil og dusjsystem blir hele hjemmet intelligent. Et eksempel på at AI vil komme, er McD Labs, der McDonalds i Silocon Valley utvikler automatisk bestilling med stemmen. Et samarbeid mellom menneske og maskin vil komme, og det starter altså allerede hos McDonalds, der medarbeiderne kan fokusere på andre ting enn å ta mot bestillingen fra dem som sitter i bilen utenfor, sier Koenig.

Streaming Wars

På CES 2020 vil vi se en stor innovasjon innen XR, både når det gjelder produkter og muligheter

Han liker tydeligvis Star Wars-filmene, og kommer stadig med referanser til dette. Det neste punktet i foredraget hans har overskriftene «Streaming Wars», og «The (Media) Empire Strikes Back».

– Mange av de store medieselskapene har sine egne strømmetjenester, som HBO Max, Disney+ og NBC Universal. Apple er et teknologiselskap, som med Apple TV+ nå også vil være et medieselskap. Den gode nyheten er at vi kan nyte innholdet de tilbyr på stadig større skjermer. Etter hvert som oppløsningen er blitt større, er skjermene blitt det samme. Siden vi snakker om virkelig store skjermer, er 8K viktig, sier Koenig.

I sitt foredrag snakker Steve Koenig om «Streaming Wars». Hos Eplehuset i Storgata er det tydelig at teknologiselskapet Apple med Apple+ nå også vil være medieselskap. Foto: Jan Røsholm.

Begrepet utvidet virkelighet (Extended Reality, XR), omfatter økt virkelighet (Augmented Reality, AR), blandet virkelighet (Mixed Reality, MR) og virtuell virkelighet (Virtual Reality, VR), i forholdet mellom menneske og maskin. Her trekker Koenig frem alt i ett-modeller som gir tredimensjonale opplevelser, der 6DoF (Six degrees of freedom) er blitt normen.

– På CES 2020 vil vi se en stor innovasjon innen XR, både når det gjelder produkter og muligheter. Et eksempel er AR-briller, der man har en kontrollring i stedet for å tappe på brillen, noe som kan se litt rart ut, sier Koenig.

C-V2X

Han trekker så frem transport og mobilitet, og sier dette er et stort område på CES.

– Dette vil absolutt ta stor plass i januar. Vi vil selvsagt snakke om selvkjørende biler. C-V2X er enda et bevis på hvordan 5G vil påvirke alt, sier Koenig.

C-V2X (Cellular-Vehicle-to-everyting) er trådløs teknologi som gjør at kjøretøy kan kommunisere med andre kjøretøy, og med infrastruktur langs veien.

Steve Koenig i CTA i den småelektriske avdelingen ved Elkjøp Glasmagasinet. Foto: Jan Røsholm.

– Også her i Oslo står det elektriske sparkesykler nesten over alt. Hvorfor er det blitt slik? På grunn av urbaniseringen. I 2050 vil to tredeler av verdens befolkning bo i byer. Vi vil derfor trenge flere muligheter til å komme oss rundt, som de elektriske sparkesyklene, men det medfører friksjoner. Vi har ennå ikke reglene, men de vil komme, sier Koenig.

Det vil komme en robot for alle oppgaver

Han spør hva som vil være det neste, og svarer slik:

– Flyende biler, Electric Vertical Take-Off and Landing (eVTOL). Bell Nexus er en stor drone som ble vist på CES 2018, og kan frakte mennesker. Denne kommer på markedet i 2025. Uber har allerede begynt å eksperimentere med dette i New York, dog med vanlige helikopter, og det koster 150 dollar å bli flydd til JFK-flyplassen, omtrent det samme som med en limousin, sier Koenig.

Digital helse

Artikkelen ble første gang publisert i papirutgaven av fagbladet Elektronikkbransjen nr. 6/2019, som ble distribuert 20. november. Her kan du lese artikkelen og bla gjennom digitalutgaven av bladet. Du kan lese alle utgaver av bladet digitalt, fra og med nr. 1/1937, på elektronikkbransjen.no/historiskarkiv.

Når det gjelder digital helse, sier sjefsanalytikeren at vi allerede har digitale diagnosesystemer, velværeprodukter og smartklokker. Hva er det neste?

– I 2020 vil vi se fjernmedisin, der doktoren kommer til deg via en skjerm, og ser data fra enhetene du har. Under en helseundersøkelse på stedet, vil legene bruke AR-briller, som viser en blandet virkelighet, og de kan bruke kunstig intelligens (AI) for å stille diagnosen. På sykehusene vil det være fjernmonitorering av pasientene, koplet til store datasentre, sier Koenig.

På robotsiden mener han disse vil få dedikerte oppgaver.

– I Star Wars så vi en liten droide i Dødsstjernen, som viste veien for stormtrooperne. Det vil komme en robot for alle oppgaver, og vi har allerede sett Foldimate, som bretter klærne. Den koster 10.000 kroner, så enten klarer du ikke å brette pent, eller så hater virkelig å gjøre dette, smiler Koenig.

Powered by Labrador CMS