Miljødirektoratet stilte til nettmøte hos Stiftelsen Elektronikkbransjen for å informere om regelverk og tilsyn. F.v: Idar André Haslerud, fagsjef EE i Norsirk, Jan Røsholm, administrerende direktør i Stiftelsen Elektronikkbransjen, Håkon Larsen, sjefsingeniør i Miljødirektoratet og Jone Rivrud Rygg, senioringeniør i Miljødirektoratet. Foto: Marte Ottemo
Miljødirektoratet stilte til nettmøte hos Stiftelsen Elektronikkbransjen for å informere om regelverk og tilsyn. F.v: Idar André Haslerud, fagsjef EE i Norsirk, Jan Røsholm, administrerende direktør i Stiftelsen Elektronikkbransjen, Håkon Larsen, sjefsingeniør i Miljødirektoratet og Jone Rivrud Rygg, senioringeniør i Miljødirektoratet. Foto: Marte Ottemo

VARSLER FLERE KONTROLLER

Stiftelsen Elektronikkbransjen har hatt nettkurs for medlemmer med Miljødirektoratet, som varsler flere tilsyn i norske elektronikkbutikker i 2022.

Publisert

– Vi fokuserer på elektronikkforhandlere fordi de er en kilde til at avfall ulovlig havner på steder i verden hvor det ikke skal være, sier Håkon Larsen, sjefingeniør i Miljødirektoratet under kurset.

Totalt deltok over 100 bransjefolk på nettkurset, hvor det også var muligheter til å stille spørsmål direkte til direktoratet.

Nettbutikker dårligst ut

Larsen sier direktoratet i 2021 avholdt totalt 72 kontroller, herav 18 nettbutikker, 29 fysiske tilsyn med forhandlere og i tillegg dokumenttilsyn, og dekket alle fylker i Norge.

– Om vi starter med det positive, så ser det bedre ut nå enn det har gjort tidligere. Det er litt vanskelig å sammenlikne 2021 med tidligere år, fordi vi har gått bredere ut med både litt andre typer forhandlere og også tatt med nettforhandlere. Men jamt over ser vi en bedring, og heldigvis så vi ingen alvorlige avvik på tiltak for å hindre ulovlig uttak av EE-avfall, sier sjefsingeniøren.

Han mener to år med pandemi kanskje har gitt et lite pusterom, fordi det har vært mindre aktivitet fra omreisende som stjeler avfall.

På den negative siden peker Larsen på at det er gjennomgående dårlig informasjon på nettsider om returordning for EE-avfall.

– Og så ser vi at veldig mange nettforhandlere ikke har et godt nok system for å ta imot EE-avfall. Flere tilbyr ikke å ta imot EE-avfall ved salg, og svært få tilbyr å ta imot småelektriske produkter uten fraktkostnad ved salg, sier Larsen.

Han sier nettbutikkene er de som har kommet dårligst ut av tilsynene.

– Netthandlerne må også ha et bevisst forhold til dette, særlig de som kanskje ikke anser seg selv som en elektronikkforhandler. Der er det noen som må lese seg opp, sier Larsen.

Ha for interne rutiner

På sine kontroller av fysiske butikker, opplevde Miljødirektoratet at alle tar imot EE-avfall.

– Men kunnskapen om oppbevaring av EE-avfall med sensitive data er mangelfull, en fjerdedel av de kontrollerte har ikke et system som er godt nok sikret. Det er et krav dersom man selger produkter som kan inneholde sensitive data, eller har et salgsareal for elektronikk på over 400 kvadratmeter, sier han.

Kunnskapen om oppbevaring av EE-avfall med sensitive data er mangelfull

På sortering og oppbevaring av elektronisk avfall er det også omtrent en fjerdedel som har brudd på forskriften, og en tredjedel har brudd på tiltak for å hindre ulovlige uttak av elektronisk avfall.

– Ofte er det snakk om manglede risikovurdering og dokumentering av tiltak som er gjort, og om tiltakene gir ønsket effekt, sier Larsen.

Han peker på at forhandlere også har ansvaret når de bruker en tredjepart til å hente avfall hos kunden.

– Vi ser at flere tilbyr henting av gamle produkter når de leverer et nytt, men mange forhandlere ser aldri dette avfallet og mangler tilstrekkelig kontroll på at dette havner hos et lovlig mottak, sier sjefsingeniøren.

– Hva er de vanligste feilene norske elektronikkforhandlere gjør som dere slår ned på?

– Det er fortsatt en god del ulovlige uttak av elektronisk avfall, og så mangler det ofte dokumentasjon på tiltak som gjøres og en systematikk i dette, slik det kreves i internkontrollforskriften, sier han.

– Hvilke sanksjoner kan dere gi dersom forskriften ikke overholdes?

– Vi prøver å ikke gi oss for reglene blir fulgt, og de fleste opplever vi at jobber for å følge kravene. Noen bruker litt lengre tid på å komme dit vi vil, og er det noen som er for dårlig, er klare kandidater til å få et nytt besøk. Vi har også andre virkemidler som tvangsmulkt som vi kan bruke dersom det ikke skjer, sier Larsen.

Artikkelen er tidligere publisert i papirutgaven av fagbladet Elektronikkbransjen nr. 3/2022, som ble distribuert 21. juni. <a target="_blank" href="https://www.mypaper.se/html5/customer/248/13547/?page=50" aria-label="">Her kan du lese artikkelen</a> og bla gjennom digitalutgaven av bladet. Du kan lese alle utgaver av bladet digitalt, fra og med nr. 1/1937, på <a target="_blank" href="https://www.elektronikkbransjen.no/historiskarkiv" aria-label="">elektronikkbransjen.no/historiskarkiv</a>.
Artikkelen er tidligere publisert i papirutgaven av fagbladet Elektronikkbransjen nr. 3/2022, som ble distribuert 21. juni. Her kan du lese artikkelen og bla gjennom digitalutgaven av bladet. Du kan lese alle utgaver av bladet digitalt, fra og med nr. 1/1937, på elektronikkbransjen.no/historiskarkiv.
Powered by Labrador CMS