Foto: iStock
Foto: iStock

KRAV MOT TIDLIGERE SALGSLEDD

JURIDISK: En forbruker har mulighet til å rette krav mot bakenforliggende ledd (eksempelvis leverandør), såkalt springende regress. Ved heving skal hele salgssummen returneres, og kjøpet «nullstilles».

Publisert

Men hva om produktet er solgt videre til en ny kunde for en lavere pris, og det oppstår en mangel. Hva kan da kunden kreve av tidligere salgsledd?

Det får vi svar på i denne saken.

SAKEN GJELDER: KRAV MOT TIDLIGERE SALGSLEDD

Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler

Klageren kjøpte den 19.12.2018 VR-briller av Selger 1 (som er en privatperson) for kr 2.500,-. Selger1 hadde kjøpt VR-brillene av innklagde (som er en forhandler) den 22.11.2018 for kr 4.814,-, jf. fremlagt faktura.

Den 20.12.18 kontaktet klageren Selger1 og opplyste at

«det var noe feil på høyre «trigger-knapp»…(…) Hvordan skal vi løse det?».

Selger1 svarer at det ikke var feil på den og at produktet var helt nytt da klageren kjøpte det. Klageren kontaktet innklagde samme dag, og opplyser at det er feil på ene håndkontrollen og oppgir kvitteringsnummeret til innklagde. Han får svar den 20.12.18 at varen må returneres. Varen blir returnert i mai 2019, og klageren får e-post den 21.06.2019 om at «varen må krediteres pga vi ikke har fått tak i en ny». E-posten inneholder ett vedlegg som har navnet «kreditnota_911050»

Klageren oppgir deretter kontonummeret sitt til økonomiavdelingen.

Ved salg mellom enkeltpersoner når kjøpet ikke hovedsakelig er knyttet til deres nærings-virksomhet, kan kjøperen uansett avtale også gjøre krav gjeldende mot tidligere salgsledd etter forbrukerkjøps-loven § 35, jf. kjl. § 84 annet ledd

Samme dag får klageren en ny e-post fra innklagde, hvor de har oppdaget at klageren ikke var registrert som kjøper på kvitteringen, og ber om å få tilsendt «salgskvittering». Klageren oversender denne, og blir bedt om å oversende en «salgsmelding» og opplyser at det er «en kontrakt mellom deg og tidligere eier» i tillegg. Klageren opplyser at han ikke har kontrakt, men oversender korrespondanse mellom han og Selger1 som viser avtaleinngåelsen.

Innklagde oversender deretter en ny kreditnota den 28.6.2019 hvor kun kr 2.500,- er blitt kreditert. Klageren skriver i e-post den 28.06.2019 «hvorfor er den kun på 2.500,-? Hva jeg betalte har ikke dere noe med. Jeg skal ha det som opprinnelig ble betalt for varen!».

Innklagde svarer den 01.07.2019 at «vi trengte en salgs faktura som viser at du har kjøpt denne varen av tidligere eier. Sånn at vi kan se at du har kjøpt denne og betalt for den. Vi har derfor godkjent reklamasjon på varen da den var defekt. Og kunne ikke skaffe samme vare og valgte da å refundere beløpet som du betalte for varen».

Klageren fastholder at hele beløpet skal tilbakebetales ved heving og opplyser at saken er bragt inn for Forbrukerrådet.

Innklagde skriver i e-post av 02.07.2019 at

«Du har betalt 2.500,- for varen. Hva tidligere eier evt. har betalt er uvesentlig. Videre diskusjon går da via forbrukerrådet da saken er oversendt der»

Innklagde har utbetalt kr 2.500,- til klageren, og klageren krever å få utbetalt resten av kjøpesummen som Selger1 betalte for VR-brillene. Den 23.08.2019 tilbudte innklagde klageren å få nye VR-briller, mot tilbakebetaling av de kr 2.500,- som klageren har fått refundert.

Klageren avslo dette, da han allerede hadde kjøpt nye briller fra en annen butikk. Klageren har lagt ned påstand om heving med kr 2.314,-, samt forsinkelsesrenter. Innklagde har avvist klagerens krav om å få utbetalt resten av kjøpesummen. Innklagde har anført at klageren ikke har rett til å fremme krav mot tidligere salgsledd uten at dette er avtalt mellom klageren og den han kjøpte VR-brillene av.

Innklagde anfører at klageren derfor må be Selger1 reklamere til dem, og at de deretter kan refundere Selger1 som igjen refunderer klageren. Med bakgrunn i dette har de tilbudt klageren refusjon av kr 2.500,- og utbetalt det beløpet. For Forbrukerklageutvalget viser innklagde til at de har forholdt seg til forbrukerkjøpslovens kapittel 6 og § 26 «hvor kunden kan velge mellom retting og omlevering».

De viser videre til at de «har tilbudt kunden nye VR-briller, noe han nekter å godta. Det er hevdet at han har kjøpt nye briller, og vi har bedt om å få fremlagt kvittering på dette kjøpet, slik at vi evt kan se på muligheten for å tilbakebetale mellomlegget her (grunnet lang behandlingstid av saken hos oss). Vi legger derfor ned påstand om omlevering, subsidiært at det fremlegges kvittering på kjøpte briller (med kjøpsdato i den aktuelle behandlingstiden hos oss), slik at hevingsoppgjøret dreier seg om et eventuelt mellomlegg».

Påstand:

Klageren har nedlagt påstand om at innklagde skal betale kr 2.314,- i hevingsoppgjør, samt forsinkelsesrenter.

Utvalget ser slik på saken:

Saken har sitt utspring i et kjøp mellom to private parter, som i reguleres av kjøpsloven av 13.05.1988 nr. 27 (kjl.), jf. lovens § 1.

Klageren har imidlertid rettet krav mot innklagde som tidligere salgsledd, og tvisten gjelder hvorvidt klageren har krav på å få utbetalt hele den opprinnelige kjøpesummen eller kun det han har betalt for varen. Det synes uomtvistet at VR-brillene var mangelfulle, ettersom innklagde har godkjent reklamasjon på varen og opplyst at den var defekt. Kjøperen kan gjøre krav som følge av mangel gjeldende mot et tidligere salgsledd, for så vidt tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende av selgeren, jf. kjl. § 84 første ledd. Ved salg mellom enkeltpersoner når kjøpet ikke hovedsakelig er knyttet til deres næringsvirksomhet, kan kjøperen uansett avtale også gjøre krav gjeldende mot tidligere salgsledd etter forbrukerkjøpsloven § 35, jf. kjl. § 84 annet ledd. Det følger av fkjl. § 35 første ledd at forbrukeren kan gjøre sitt mangelskrav mot selgeren gjeldende mot et tidligere yrkessalgsledd for så vidt tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende av selgeren eller en annen som ervervet tingen fra det tidligere leddet.

Klageren kan etter dette i utgangspunktet velge enten å tre inn i Selger1 sitt krav mot innklagde etter reglene i kjøpsloven, eller gjøre sitt eget mangelskrav mot Selger1 gjeldende mot innklagde etter reglene i forbrukerkjøpsloven. Ettersom klageren krever den opprinnelige kjøpesummen i hevingsoppgjør, forstår utvalget det slik at klageren gjør Selger1 sitt krav gjeldende mot innklagde etter kjøpsloven. Klagerens krav mot Selger1 vil være begrenset til kjøpesummen han betalte Selger1, som er lavere enn nyprisen på VR-brillene. Klageren vil således komme best ut ved å fremme kravet etter kjøpsloven. Det er ikke omtvistet at selger1 ville hatt rett på å få tilbake hele kjøpesummen. Utvalget finner således at Selger1 kunne gjort tilsvarende krav som klageren gjeldende mot innklagde, og klageren kan da gjøre sitt krav gjeldende direkte mot innklagde, jf. kjl. § 84 første ledd.

¨

Innklagde har anført at de har rett til omlevering etter fkjl. § 26 og at klageren derfor ikke kan kreve heving. Utvalget legger til grunn at innklagde har akseptert heving ved å utbetale beløpet på kr 2.500,-, og at de har fraskrevet seg retten til omlevering etter fkjl. § 29 ved å opplyse at de ikke kunne «skaffe samme vare og valgte da å refundere beløpet som du betalte for varen». Tilbudet er heller ikke fremsatt «uten opphold» og selgeren har tapt retten til omlevering etter fkjl. § 29.

Utvalget har etter dette kommet til at klageren har rett på å få utbetalt hele beløpet på kr 4.814,- mot at VR-brillene stilles til innklagdes disposisjon. Slik utvalget forstår det er VR-brillene allerede tilbakelevert og kr 2.500,- av kjøpesummen er allerede tilbakebetalt. Innklagde tilpliktes derfor å betale de resterende kr 2.314,- til innklagde, med tillegg av forsinkelsesrenter. Klageren har også krevd renter. Renter løper fra den dagen innklagde mottok betalingen, jf. kjl. § 65 annet ledd. Det skjedde 22.11.2018, slik at renter tilkjennes fra denne dato.

Artikkelen er tidligere publisert i papirutgaven av fagbladet Elektronikkbransjen nr. 5/2022, som ble distribuert 12. oktober. Her kan du lese artikkelen og bla gjennom digitalutgaven av bladet. Du kan lese alle utgaver av bladet digitalt, fra og med nr. 1/1937, på elektronikkbransjen.no/historiskarkiv.
Artikkelen er tidligere publisert i papirutgaven av fagbladet Elektronikkbransjen nr. 5/2022, som ble distribuert 12. oktober. Her kan du lese artikkelen og bla gjennom digitalutgaven av bladet. Du kan lese alle utgaver av bladet digitalt, fra og med nr. 1/1937, på elektronikkbransjen.no/historiskarkiv.
Powered by Labrador CMS