– Jeg tror resultatet blir at folk i stadig større grad kjøper forenkling, sa Torill Nag, visepresident for telekom hos Lyse Energi, under høstmøtet i Digitalforum som hadde bredbånd som tema.
Hun snakket om hvordan man kan sikre lønnsom utbygging av bredbåndsinfrastruktur i Norge. Gjennom tjenesten Altibox har Lyse Energi etter Nags mening lagt vekt på å tilrettelegge for innhold på alle plattformer. Det skal være med på å sikre lønnsom utbygging av nettet og infrastrukturen.
– Den som vil lykkes best i denne bransjen hverken er den største eller mest intelligente, men den utbygger som er mest endringsvillig, var hennes budskap.
Sammen med flere kommuner har Lyse gjennomført prøveprosjekter med spesielle programtilbud tilpasset ulike aldersgrupper og muligheter hver enkelt bruker har til selv å redigere eget innhold av det totale tilbudet. Hvis dette lykkes, mente Nag at det kan bety store besparelser for de kommunale tilbudene til for eksempel de eldre. En av målsettingene er at brebåndstjenester kan utnyttes til å sørge for at gamle kan bo hjemme lengre enn hittil fordi man kan ta i bruk nye tjenester i hjemmet.
Hovedspørsmålene
Hvordan sikre levedyktige bredbåndsnett? Hvilke utfordringer har bredbåndsutbyggere, og hvor står Norge i forhold til resten av Europa?
Det var hovedspørsmålene som stod på dagsordenen på Digitalforums høstmøte i slutten av oktober. Regjeringen vil bruke 15 millioner kroner på utbygging av bredbånd i de deler av landet som har liten kommersiell lønnsomhet for slik virksomhet. Mange mener det kanskje bør bevilges så mye som 50 milliarder kroner til et så viktig landsomfattende prosjekt, ikke minst for å gi stor datahastighet til alle, uansett hvor de bor. Det er snakk om datamengder i størrelsesorden 50 mbit per sekund.
Norge står i fare for å bli hengende etter når det gjelder utbygging av høyhastighetsbredbånd, spesielt i grisgrendte strøk. Høstens Digitalforum satte fokus på forbrukernes ønsker og krav, utbyggernes vilkår, spørsmål om nøytralitet og innholdsleverandørenes muligheter.
Kapasitet og betalingssystemer
– Dagens tema er litt mer spesielt og kanskje snevert enn det vi vanligvis har på disse møtene. Vi har dykket ned i dette temaet. Mange tror kanskje vi bare skal snakke teknikk. Vi har valgt å belyse dette temaet grundig fordi vi i styringsgruppen ser at det er særdeles viktig i tiden fremover, sa styreleder i Digitalforum, Stein Erik Jensen, da han innledet møtet.
Han fokuserte på kapasitet som en stor utfordring og så det i lys av alle nye produkter innen forbrukerelektronikk som nå kommer på markedet med brukermuligheter som krever store datamengder. Eksempler er høyoppløste bilder og video, 3D-film og alle mulige former for multimediekommunikasjon. Spørsmålet er da hvordan man skal øke kapasiteten, hvordan det vil bli med komprimering, utbyggingstakt og politisk styring av dette i byer og tettsteder kontra grisgrendte strøk.
– Når man samtidig i utbyggingen skal balansere inn spørsmålet om nettnøytralitet, et tema i hele Europa, kommer spørsmålet om hvilken politikk som skal velges i Norge. Et like viktig spørsmål er betalingsopplegget og hvordan det kan kombineres med nettnøytralitet, sa Jensen.
Ønsker høy kapasitet
Hvordan kan vi konkurrere lokalt med globale internettaktører? Kan lokale aktører samarbeide slik at verdifulle tjenester blir tilgjengelige for kundene i en ”gratis” internettverden? Det tok Rolv-Erik Spilling, nordisk leder for digitale tjenester i Telenor Group, opp.
– Dette området er vanskelig og komplekst. I Norge har vi en god situasjon både samfunnsmessig og når det gjelder bredbånd og internett. I global sammenheng har de som har hatt tilgang til internett brukt det passelig mye. Men halvparten av jordens befolkning i dag er under 30 år. Det betyr at vi raskt kommer til å få et stort antall brukere som krever lagt større kapasitet enn det vi har vært vant til. Internett er allerede nå den viktigste plattformen for samarbeid mennesker i mellom. Alle ønsker stor kapasitet og er avhengig av at nettet fungerer til enhver tid, sa Spilling.
I USA er tiden folk bruker på internett like lang som de bruker å se TV. Det tilsvarer mer enn hva folk bruker på kombinasjon av radiolytting og avis/tidsskrift-lesing. I tillegg vokser behovet for videosamtaler meget raskt, både i form av bildetelefon mellom privatpersoner og videokonferanser i industri og næringsliv.
– I dag ser 40 prosent av befolkningen i Norden TV på internett i større eller mindre grad. Det viser at internett ikke lenger bare er en kommunikasjonsplattform men i ferd med å bli en gigantisk underholdningsmaskin. Og nettopp her kommer behovet for stor datahastighet fordi programinnholdet har høy bildekvalitet, sa han.
I tillegg la han stor vekt på spill over nett, som han mente bare er i sin begynnelse og som man i dag ikke aner rekkevidden av når det gjelder kapasitetsbehov.
- og høy hastighet
Spilling poengterte videre forskjellen mellom fast fibernett og mobilt internett. Ikke alle land har råd til å bygge ut fibernett i stor utstrekning. Det er på mange måter lettere å bygge ut mobilnett enn å legge fiber til alle. Hovedforskjellen er imidlertid at mens fiber gir en fast datakapasitet basert på behov hos hver enkelt bruker, vil et mobilnett alltid være en deling mellom dem som til en hver tid bruker det.
– Når det gjaldt utbygging av kringkasting, som radio og TV, kunne vi tidligere forutse hvor raskt utviklingen ville gå og legger planer for utbygging etter dette. Vi brukte for eksempel mange tiår på å bygge ut radionettet. Når det gjelder internett, er situasjonen imidlertid en helt annen og langt mer uforutsigbar, sa Spilling.
Mens man brukte 40 år på å bygge ut radio til 50 millioner mennesker, ble internett bygd ut til 50 millioner brukere i løpet av fire år. Facebook alene fikk 200 millioner brukere på ettår. Mens internett på verdensbasis består av tusenvis av nett-tilbydere, er antallet i Norge et titalls nett, tre og fem av dem kan karakteriseres som store. Det betyr at strukturen i et land som Norge kan bli ødelagt på kort tid hvis behovet øker mer enn kapasiteten kan bygges ut.
– Det er ikke hyggelig å sitte mitt oppe i det når for eksempel mobilnettet faller ned. Det viser hvor sårbart det kan være, ikke minst for tjenester vi betaler for og er vant til å ta i bruk når som helst, sa Spilling.
Ingen operatør vil komme i den situasjonen at kjernenettet begynner å skrante. Når det først går dårlig, kan resultatet raskt bli katastrofalt.
– Dette utfordrer oss som stor netteier å være forutsigbare å holde kapasiteten oppe til enhver tid, sa han.
En stemme fra Europa
Willy Jensen, den tidligere direktøren for Post- og teletilsynet, har den siste tiden vært kommunikasjonsråd ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel. I den perioden har han sett internettpolitikk og nettbygging i en mer internasjonal skala.
– Oppholdet i Brüssel har gjort meg til en sterkere tilhenger av den Europeiske Union, kunne Jensen fortelle og la til at vi bare kan ta det med ro når det gjelder faren for finanskrise.
– Det viktige for Norge er ikke å være så opptatt av hastigheten på datastrømmen fra en plugg i veggen, men å se det i et økonomisk perspektiv. Erfaringen både fra Norge og resten av Europa er at mange steder er kapasiteten fra pluggen i veggen lite brukt. I EU er vi nå derfor opptatt av å snakke om innhold mer enn hastighet og kapasitet, sa Jensen.
Han konstaterte at til tross for at myndighetene ikke har bevilget store summer på å bygge ut datanett i Norge, har netteierne med Telenor i spissen greid dette meget bra, kanskje til overraskelse for mange.
– Utfordringen er å se på veksten i denne industrien, men det virker som om vi i Norge er mer opptatt av å hindre regulering enn å se på behovet for økt kapasitet. Mange utbyggere har også misforstått kravet om regulering, først og fremst fordi de egentlig ønsket at reguleringen skulle gi dem noe i retning av monopol. En slik planøkonomimodell har vi imidlertid passert. Men la markedet styre med dette selv. Hvis det er noe jeg ikke tror, er det at politikere og byråkrater er flinke til å gjennomføre dette, slik er det ikke, konstaterte kommunikasjonsråden.
Uten hindring
Målsettingen med nettnøytralitet er å sikre at internett forblir en åpen plattform for kommunikasjon og innholdsdistribusjon. Samtidig skal den ikke diskriminere de som tilbyr tjenester og brukerne av dem. Det var temaet til Frode Sørensen, som er seniorrådgiver i Post- og teletilsynet (PT). Han har ledet tilsynets nøytralitetsarbeid.
– Vi skiller mellom netteiere, såkalt ISP, tjenestetilbydere og nettbrukere. Hovedhensikten med nøytralitet er å sikre at dataflyten i nettene kan foregå på en mest mulig nøytral måte. Dette må til for å opprettholde internetts opprinnelige virkemåte uavhengig av nye bruksområder. Litt av essensen er at brukerne selv må bestemme hva nettet skal brukes til, sa han.
