Fristadsenteret i Vinje i Øvre Telemark fremstår ikke akkurat som ei krambu, selv om daglig leder og innehaver Fredrik Damberg liker å kalle senteret nettopp dette. Foto: Stian Sønsteng
Fristadsenteret i Vinje i Øvre Telemark fremstår ikke akkurat som ei krambu, selv om daglig leder og innehaver Fredrik Damberg liker å kalle senteret nettopp dette. Foto: Stian Sønsteng

INGEN KRASAFAREN KRAMBU

I Fristadsenteret i Øvre Telemark ligger Elkjøp, Jernia og Sport 1 på rekke og rad – alle franchisebutikker eid og drevet av ekteparet Damberg.

Publisert Sist oppdatert

– Vi er glade for å ha Elkjøp-skiltet på veggen, sier Fredrik Damberg.

Han er tredje generasjon som driver næringsvirksomhet i Åmot i Vinje. Sammen med ektefellen Marianne Tveito Damberg har han siden 2016 eid driftselskapet Fristadsenteret AS, der Elkjøp Vinje, Jernia Vinje og Sport 1 Vinje inngår. I tillegg eier han sammen med broren Anders Damberg Fristad eiendom AS, som forvalter 7.700 kvadratmeter næringsareal – der Fristadsenteret inngår.

– Du kan godt skrive at vi er ei stor krambu, sier Damberg til fagbladet Elektronikkbransjen.

Inspirasjon til tittelen på denne artikkelen har vi hentet 21 mil nord for Vinje, fra Ål i Hallingdal der bandet Hellbillies i 1993 ga ut låta «Ei krasafaren steinbu», der «krasafaren» er dialekt for noe som er nedslitt.

– Jeg håper ingen opplever Fristadsenteret som dette, smiler Damberg.

Fredrik Damberg selger hageslanger ved Jernia Vinje og forbrukerelektronikk i Elkjøp Vinje. Foto: Stian Sønsteng
Fredrik Damberg selger hageslanger ved Jernia Vinje og forbrukerelektronikk i Elkjøp Vinje. Foto: Stian Sønsteng

Mens broren Anders Damberg er daglig leder i eiendomsselskapet, har Fredrik den samme funksjonen i driftsselskapet, som han regner med vil nå en omsetning på over 55 millioner kroner i 2020. Totalt vil virksomhetene i Fristadsenteret omsette for rundt 160 millioner kroner i år.

Elkjøp siden 80-tallet

Da Damberg etter endt utdannelse flyttet hjem i 1998 for å overta, hadde slekta en lang historie på stedet.

– Slekta drev Åmot Hotell, bestefar etablerte Vinje sag og høvleri, og da foreldrene mine tok over på midten av 70-tallet begynte de med byggevarer. Siden er bygningsmassen flyttet og bygd ut fortløpende. Tidlig på 80-tallet åpnet foreldrene mine Elkjøp her, og da var det ikke så mange butikker i kjeden. Da hadde de allerede vært med i Jernia noen år, og sport begynte vi med rundt år 2000, mye for å bremse handelslekkasjen, sier Damberg.

– Når visste du at du skulle overta?

– Jeg er født i 1975, og er nærmest oppvokst i butikkene. Grunnen til at det heter Fristadsenteret er at foreldrene mine var grossister for Fristads arbeidsklær, med hovedkontor og hovedlager her i Åmot. Da Fristads ble kjøpt opp av danske Kansas, bestemte vi oss for å la Kansas-grossisten ta den videre driften.

– Dere hadde mer enn nok å drive med her?

– Hehe. Ja, det kan du si. Det passet også fint med tanke på generasjonsskiftet her, men vi er fortsatt forhandler av Fristad, og navnet Fristadsenteret er så godt innarbeidet at vi har beholdt det, sier Damberg.

Navnet Fristadsenteret er så godt innarbeidet at vi har beholdt det

Da han flyttet hjem i 1998 hadde de 1.600 kvadratmeter, med Fristad i overetasjen og Elkjøp og Jernia på bakkeplan.

– Det ble ikke akkurat bedre plass etter at vi i tillegg åpnet sportsbutikken, men i 2010 fikk vi utvidet slik vi hadde lyst, med ytterligere 5.500 kvadratmeter, sier Damberg.

Inngangen til Jernia fra Fristadsenteret. Foto: Stian Sønsteng.
Inngangen til Jernia fra Fristadsenteret. Foto: Stian Sønsteng.

Vinmonopolet i 18 år

Åmot er kommunesenteret i Vinje, og har ifølge Damberg alltid vært en sentral møteplass i Øvre Telemark. I tillegg til Dambergs egne butikker, leier Fristadsenteret ut til en større dagligvarebutikk, hjemmetekstiler, mote, apotek, gatekjøkken, frisør, skredder og Vinmonopolet – sistnevnte har de hatt i senteret i 18 år.

– Vi har en bra sammensetting av butikker, og har alltid lagt vekt på at de skal tilføre noe til Åmot. Det er ingen vits å ta inn en konkurrent til en av de andre butikkene i distriktet, da er det bedre å ha et mindre antall store og gode butikker, sier Damberg.

Inne i sentret ligger Dambergs egne butikker på rekke og rad; Sport 1, Jernia og Elkjøp. Til sammen utgjør de tre butikkene 2.600 kvadratmeter, pluss 700 med lager. På baksiden er det tre lasteramper, og butikkene har

hver sin inngang fra handlegaten i senteret, men det er også åpent mellom dem.

Inngangen til Elkjøp fra Fristadsenteret. Foto: Stian Sønsteng.
Inngangen til Elkjøp fra Fristadsenteret. Foto: Stian Sønsteng.

– I omsetning er Elkjøp desidert størst, med halve arealet og mer enn halve omsetningen, sier Damberg.

Tidligere gikk de tre butikkene mer i hverandre, med felles kassepunkt.

– Lenge var det smart og effektivt å kjøre alt i det samme området, men for fem-seks år siden fikk Sport 1 egen kasse og for to-tre år siden Jernia. Vi er fortsatt ei krambu, men tidligere fløt alt i mye større grad i hverandre. Nå fremstår de tre butikkene med tydelige kjedekonsept, med tydeligere skille mellom dem, men vi som arbeider her er fortsatt kolleger som arbeider sammen – med felles arbeidsgiver, arbeidsvilkår og pauserom, sier Damberg.

Han er daglig leder i selskapet, med egne butikksjefer og nestkommanderende i hver avdeling.

Samsung har en sentral plass i TV-avdelingen ved Elkjøp Vinje. Foto: Stian Sønsteng.
Samsung har en sentral plass i TV-avdelingen ved Elkjøp Vinje. Foto: Stian Sønsteng.

– Når det er sagt, har vi en veeeldig flat struktur i organisasjonen, smiler Damberg.

Uproblematisk for kjedene

Ektefellen Marianne Tveito Damberg eier 50 prosent av driftselskapet. Hun er regnskapssjef både for butikkene og eiendomsselskapet, og arbeider i butikkene tre dager i uka.

Så lenge vi har dedikerte ansatte med hovedansvar for de tre avdelingene, går det bra

– Hun er veldig fleksibel, og går inn alle steder, sier Damberg.

– Hvordan er det å ha tre kjedekonsept under samme tak, ikke minst når det gjelder å holde seg orientert med tre vareporteføljer?

– Det er veldig spennende. Så lenge vi har dedikerte ansatte med hovedansvar for de tre avdelingene, går det bra. I tillegg til avdelingsmøter har vi fellesmøter, og vi drar store veksler på hverandre. Hvis én avdeling gjør noe smart, er det lov å kopiere dette.

Asle Fjellestad er assisterende varehussjef ved Elkjøp Vinje, og tar imot post på en av lasterampene. Foto: Stian Sønsteng.
Asle Fjellestad er assisterende varehussjef ved Elkjøp Vinje, og tar imot post på en av lasterampene. Foto: Stian Sønsteng.

– Er det intern konkurranse?

– Det er jo det, på tall og resultat. Når det er sagt, bidrar de tre avdelingene ganske likt til driftsresultatet.

– Hva sier de tre kjedene til at dere har to andre kjedekonsept i samme driftsselskap?

– Det har så langt vært helt uproblematisk. De er på besøk av og til, og så lenge vi er ryddige er dette helt greit for dem. Vi må selvfølgelig gjøre noen valg der flere kjeder har samme varegrupper, og der plukker vi rått det beste som er tilgjengelig.

Glad for Elkjøp-skiltet

– Er det stor forskjell på måten kjedene drives?

– Enormt. Dette har selvsagt en del med størrelse og gjøre, på godt og vondt. Elkjøp er den klart største organisasjonen å forholde seg til. I mange år hadde de en voldsom vekst, men nå føler vi at de har funnet tilbake til de gamle verdiene - slik vi husker dem fra starten. Handel er veldig personlig, helt fra sluttkunden og inn til kjedekontoret. I dag står vi igjen mye nærmere kjeden enn vi gjorde en periode, og vi er veldig godt fornøyd med å ha Elkjøp-skiltet på veggen, sier Damberg.

– Hvordan trives dere som franchise-takere?

– For oss fungerer dette veldig bra. Det har selvsagt vært runder på vilkår, men vi har inntrykk av at kjedene setter pris på å ha butikker som går bra og har mulighet til å investere.

– Dere driver bra?

– Vi gjør nok det, og alt er enkelt når ting går bra. Da er det viktig å bygge opp en buffer og være klar til å ta investeringene som trengs, helst litt før de absolutt må gjøres.

Vekst i 2020

– Dere har med tre kjedekonsept flere ben å stå på. Hvordan har dere merket koronaåret 2020?

– Det var brutalt i starten, fra midten av mars. Da lurte vi veldig på hva vi skulle gjøre, og så ingen annen utvei enn å permittere nesten alle ansatte. Vi ønsket ikke å stenge, siden det i så fall ville vært veldig tungt å komme i gang igjen. Lenge var det helt stille, men de som hadde vært her lengst sto igjen på gulvet. Påsken var veldig spennende, siden den bruker å være enorm hos oss omsetningsmessig. I år fikk ikke folk dra til hyttene sine, og siden det er dobbelt så mange hytter her som hus gikk påsken nærmest på tomgang. Vi hadde nettopp bygd om Sport 1, og skulle ta Jernia rett etter påske. Innredningen var levert, fakturaen til innredningen likeså, så da kalte vi tilbake alle ansatte og bygde butikk. Siden har driften gått som normalt, med alle tall rett til værs, sier Damberg.

Vi kom a jour på året i løpet av mai

– Har veksten vært likt fordelt mellom butikkene?

– Sport 1 skiller seg klart ut, for eksempel hadde vi her 80 prosent vekst i juli, men generelt har økningen vært voldsom. Vi kom a jour på året i løpet av mai, og det hadde vi aldri våget å tro et par måneder tidligere.

De tre butikkene har en base på 14 ansatte, totalt er de 27 ansatte på hel- og deltid.

Gry Jeanette Hustveit er serviceansvarlig og selger ved Elkjøp Vinje. Foto: Stian Sønsteng.
Gry Jeanette Hustveit er serviceansvarlig og selger ved Elkjøp Vinje. Foto: Stian Sønsteng.

– Hvilket distrikt kommer kundene fra?

– Vi er en destinasjonsbutikk med et ganske stort nedslagsfelt, som bare blir større. Vi dekker primært Vinje kommune og nabokommunene Tokke og Bykle, samt Kviteseid og Seljord, sier Damberg.

Telefonsalget er viktig

Han forteller at mye av salget skjer over telefon.

– Vi er ikke tilknyttet kundesentrene til noen av kjedene, men har et eget direktenummer der kundene taster for å velge avdeling. Alle de ansatte har hver sin telefon, og svarer så fort de er ledige.

– Dette er litt uventet i 2020?

Asle Lofthus (t. h.) hjelper Christian Larsen med å tegne et nytt Epoq-kjøkken. Foto: Stian Sønsteng.
Asle Lofthus (t. h.) hjelper Christian Larsen med å tegne et nytt Epoq-kjøkken. Foto: Stian Sønsteng.

– Det kan du si, men mange kunder har allerede sett på nett hva vi har. De vet hva de vil ha, men har spørsmål rundt løsninger, tilbehør, tjenester og ikke minst levering og montering. Da er det viktig at de raskt kommer gjennom til oss, og ofte ser kunden og selgeren produktene sammen på nett, mens vi gir dem veiledning og råd, sier Damberg.

– Har dette vært en bevisst satsing?

– Vi har alltid gjort dette, og har av og til møtt ønsker fra kjedene om å kople oss til deres kundesentre. Argumentene våre om at fortsatt ønsker å drive som vi gjør har alltid holdt, og siden kundene opplever at de faktisk får svar og hjelp hos oss er det stadig flere som ringer inn. Det hender også at vi får telefoner fra kunder andre steder i landet, og vi lever godt med å hjelpe dem selv om det er en annen butikk i en av kjedene som får salget. Lokalt kan det være en kunde som kjøper et kjøleskap eller TV via telefonen, som vi kjører ut og eventuelt monterer, sier Damberg.

Kjører gjerne ut

Mange av disse oppdragene tar han selv.

Vi har også hyttekunder som handler hos oss og kjører med seg varene hjem

– Jeg synes det er moro å komme seg ut, og snakke litt med folk.

– Når du ute, er du da samtidig selger i fall kunden trenger noe mer?

– Da er jeg først og fremst montør, ler han.

– Mange setter pris på å slå av en prat, og hvis det er hyttefolk benytter de sjansen til å få tips om gode turterreng, fiskevann og dyktige snekkere.

– Er det helst voksne som ringer dere, i stedet for å handle på nett?

– Det er mange yngre som ringer også. Det kan også være folk som arbeider i Nordsjøen, som sitter på nett og ringer oss lokalt. En del har ikke mulighet å komme til oss, så da ringer de og bestiller, vippser betalingen og får noen til å hente eller vi sender. Vi har også hyttekunder som handler hos oss og kjører med seg varene herfra og hjem, sier Damberg.

Han sier telefonsalget fordeler seg ganske likt på de tre butikkene.

– Hvor stor del av omsetningen skjer på telefon?

Marianne Tveito Damberg eier halvparten av driftselskapet Fristadsenteret AS og er regnskapssjef. Her viser hun arbeidsklær fra Fristads, som selges hos Jernia. Foto: Stian Sønsteng.
Marianne Tveito Damberg eier halvparten av driftselskapet Fristadsenteret AS og er regnskapssjef. Her viser hun arbeidsklær fra Fristads, som selges hos Jernia. Foto: Stian Sønsteng.

– Vi har prøvd å se på det, men har ikke kommet frem til et eksakt tall.

– Hvis du skal tippe?

– Det er fort opp mot 20 prosent som er direkte telefonsalg, og mye av dette starter med at vi får en telefon med enkle spørsmål om kundestøtte.

Hjørnesteinsbedrift

Vi har intervjuet Damberg på pauserommet i overetasjen, og rekker å ta noen bilder av ham i butikken før han forsvinner ut i et møte. Hos Jernia møter vi ektefelle og medeier Marianne Tveito Damberg. Hun bekrefter at hun kanskje er den som mest veksler mellom å arbeide i de tre butikkene.

– Hvor trives du best?

– Det er ganske likt, og hvis jeg har vært en periode i en av butikkene blir det fort til at jeg liker meg best der, siden jeg da er blitt oppdatert med sortimentet. Jernia er det lettest å gå inn og ut av, siden varebyttet her ikke er stort, sier Tveito Damberg.

– Hvilken posisjon har dere i lokalmiljøet?

– Vi håper vi er en hjørnesteinsbedrift, og føler de lokale er veldig flinke til å bruke oss. Jeg har inntrykk av at de først kommer hit når de skal ha noe, sier Tveito Damberg.

– Hvis en kunde ser på et produkt i den ene butikken som du vet er billigere i den andre, hva gjør du da?

– Vi møter jo kundene hele tiden, og sender dem dit det er rimeligst, såfremt vi husker at prisen er lavere på den andre siden av skilleveggen.

– Hvordan reagerer de da?

– De setter pris på det, for det er jo ingen som har lyst til å betale for mye.

EI KRASAFAREN STEINBU

Då kjem eg te ei krasafaren steinbu
Eine veggen sigji ut, men taket nokolein
Set meg ned og finn fram nista
Våt og kald so kroppen rista
Likevæl e eg glad!

(Arne Moslåtten, 1993)

Artikkelen ble første gang publisert i papirutgaven av fagbladet Elektronikkbransjen nr. 6/2020, som ble distribuert 23 november. <a target="_blank" href="https://www.mypaper.se/html5/customer/248/13022/?page=54">Her kan du lese artikkelen</a> og bla gjennom digitalutgaven av bladet. Du kan lese alle utgaver av bladet digitalt, fra og med nr. 1/1937, på <a target="_blank" href="https://www.elektronikkbransjen.no/historiskarkiv">elektronikkbransjen.no/historiskarkiv</a>.
Artikkelen ble første gang publisert i papirutgaven av fagbladet Elektronikkbransjen nr. 6/2020, som ble distribuert 23 november. Her kan du lese artikkelen og bla gjennom digitalutgaven av bladet. Du kan lese alle utgaver av bladet digitalt, fra og med nr. 1/1937, på elektronikkbransjen.no/historiskarkiv.
Powered by Labrador CMS