TIX er artistnavnet til Andreas Andresen Haukeland fra Bærum, som i NRK-programmet «Sløsesjokket» ble utkledd som Elkjøp-selger. Foto: Sløsesjokket/NRK
TIX er artistnavnet til Andreas Andresen Haukeland fra Bærum, som i NRK-programmet «Sløsesjokket» ble utkledd som Elkjøp-selger. Foto: Sløsesjokket/NRK

TAKK TIL TIX

KOMMENTAR: I dag sendes Sløsesjokket på NRK, hvor artisten TIX setter forbruket av elektronikk på agendaen. Nå satser bransjen på mer ombruk.

Publisert Sist oppdatert

Dette er en kommentar, og står for forfatterens regning

I programmet Sløsesjokket setter NRK og programleder Christian Strand fokus på nordmenns forbruk. I dagens episode handler det om elektronikk, og med på laget har de artisten Tix som besøker både elektronikkbutikker, ungdomsskoler og gjenvinningsanlegget Revac. Nordmenn er allerede flinkest i verden på å gjenvinne elektronikk, nå satser bransjen på mer ombruk.

Elektronikkbransjen er eneste bransje i Norge som har mottaksplikt

Elektronikkbransjen er eneste bransje i Norge som har mottaksplikt, det vil si at nordmenn kan komme til en hvilken som helst av våre butikk og levere fra seg brukte og ødelagte elektronikkprodukter helt kostnadsfritt, uansett hvor de har kjøpt dem så lenge butikken fører tilsvarende type produkt, og vi sørger for at produktet går til forsvarlig gjenvinning eller gjenbruk.

Norsirk

Det har vi gjort i 20 år, og for å håndtere dette startet vi non-profit returselskapet Norsirk sammen med IKT-Norge, og har bygd opp en verdikjede, som nå også består av andre avfallsselskap, for å håndtere elektronisk avfall på en sikker og miljøvennlig måte.

Det har gjort at nordmenn er flinkest i verden på å gjenvinne elektronikk, men som Tix og programleder Christian Strand påpeker havner også produkter som kunne vært reparert i gjenvinningshaugen.

Ombrukslogoen eies av Stiftelsen Elektronikkbransjen.
Ombrukslogoen eies av Stiftelsen Elektronikkbransjen.

Tidligere har fokus vært på å gjenvinne blant annet sjeldne jordmetaller og føre disse tilbake i produksjonskjeden, nå vris fokus enda mer over på ombruk, å reparere og sette tilbake hele produkter på markedet.

Omrbruksprosjektet

Derfor har bransjen nå satt i gang Ombruksprosjektet, et kjempeløft for å få flere bruktprodukter tilbake på markedet. Sammen med renovasjonsselskapene, kjedene, produsentene og verkstedene bygger vi nå en ny verdikjede som virkelig er sirkulær.

For å gjøre det både enkelt og trygt for folk flest å velge et ombrukt produkt neste gang vaskemaskinen eller TVen ryker, utvikler vi i bransjen nå en egen logo og godkjenningsordning slik at kundene kan være sikre på at produktet er forsvarlig reparert.

På toppen legger vi på en utvidet garanti på to år som gjør at dersom det ombrukte produktet tar kvelden før perioden er over

På toppen legger vi på en utvidet garanti på to år som gjør at dersom det ombrukte produktet tar kvelden før perioden er over, har kunden rett på et tilsvarende produkt i bytte. Kjøper man brukte produkter privat har man ingen slik garanti, mens kjøper man fra en brukthandel er reklamasjontiden ofte kun noen måneder.

Det mener vi kommer til å gjøre det både tryggere og mer attraktivt for nordmenn å handle brukt.

Først hvitt og skjermer

I første omgang er det hvitevarer og skjermer som vil omfattes av ordningen, men vi jobber med å få inn stadig flere av bransjens produkter. Både produsentene, kjedene og verkstedene er helhjertet med på prosjektet, så forvent å se flere bruktvarer i din nærmeste elektronikkbutikk framover.

Vi jobber også mot myndighetene for å redusere eller fjerne momsen på reparasjon av elektroniske produkter, slik at det blir mer lønnsomt for forbrukeren å reparere ødelagte produkter i stedet for å kjøpe nytt, og for å få fjernet moms på ombrukte produkter.

I Sløsesjokket framstilles det som nordmenn kun handler nye dingser i stadig større omfang. Det er en sannhet med modifikasjoner.

Flere velger kvalitet

Vi ser av vår statistikk at nordmenn i større grad kjøper kvalitetsprodukter og beholder disse lengre

Vi ser av vår statistikk at nordmenn i større grad kjøper kvalitetsprodukter og beholder disse lengre. Det ser vi tydeligst på salget av mobiltelefoner. I tiden da Nokia var største merket på markedet byttet vi i gjennomsnitt telefon hver 18. måned, mens vår siste undersøkelse for 2020 viser at vi nå beholder mobilen i 32,5 måneder før vi kjøper ny. Det samme gjelder for TVer; vi kjøper større og dyrere modeller, mens salget per år faller. I 2007 ble det solgt 650.000 TVer i Norge, i 2019 hadde salget falt til 373.000 TVer. Så ja, nordmenn kjøper mange dingser, men trenden er at vi velger bedre og dyrere produkter, og beholder disse lengre enn før.

I 2021 kommer Norges nasjonale strategi for sirkulær økonomi, i tillegg til flere EU-reguleringer som Right to repair, Økodesign-direktivet og European Green Deal. Aktørene i elektronikkbransjen er klare for å ta vår del av ansvaret, takk til Tix og Sløsesjokket for at de tar opp et viktig tema.