ABSOLUTT OG RELATIV FRIST for reklamasjon

– Den relative fristen kommer eksempelvis i betraktning når en kjøper oppdager at noe er feil ved et produkt. Det kan da være behov for forbrukeren å avdekke om det er noe virkelig galt med produktet, eller eventuelt omfanget av feilen. Det er likevel slik at forbrukeren må klage til selger innen rimelig tid etter at han oppdaget feilen, uten at dette er en mye brukt regel i Norge. I utgangspunktet er reklamasjonsreglene ment som beskyttelse for selgeren og ikke for kjøperen. Det er viktig at slike regler er lovfestet.

Det sa Forbrukerrådets rådgiver Thomas Nortvedt i sitt innlegg om Forbrukerkjøpsloven på Vårkonferansen. Han uttrykte takknemlighet for anledningen til å ta opp viktige juridiske spørsmål som angår bransjens aktører.

I tillegg til å ha jevn kontakt med bransjen, la Nortvedt vekt på at dette gir muligheter for å heve basisnivået i spørsmål som ofte er vanskelige og som kan være uklare med hensyn til hvordan de skal løses.

I innlegget tok han opp tre hovedspørsmål: Er det reklamert i tide? Foreligger det en feil som selger er ansvarlig for? Hva blir følgende av at det foreligger en mangel?

– Reklamasjonstiden er alltid et hovedspørsmål der for eksempel vi og aktørene i elektronikkbransjen har vært uenige. Vi husker alle sammen mobiltelefonsaken, som gikk helt til Høyesterett. Den er et utslag av det første spørsmålet. Dette er de formelle reglene som viser kravet til forbrukeren, sier Nortvedt.

Mange spørsmål

I følge han er det egentlig unaturlig å sette begrensninger i retten til å klage. Begrensningene er skapt av lovgiver. Egentlig kan man si at en forbruker kunne ha livslang klagerett. Her griper imidlertid lovverket inn, og i Norge settes denne begrensningen til to eller fem år. I Finland har man for eksempel en naturrettslig innstilling ved at det ikke er noen absolutt frist for å klage. Her blir avgjørelsen tatt på en annen måte ved at man ser på at klagen fremføres innen det som kalles rimelig tid.

Nortvedts innlegg var omfattet med stor interesse fra tilhørerne og han fikk mange spørsmål fra salen.

– Dette tyder på godt engasjement og bedrer kontakten mellom Forbrukerrådet og bransjen. Vi vil gjerne møte dere oftere for å utveksle erfaringer og bidra til større forståelse i vanskelige saker. Særlig gjelder dette forholdet mellom butikkselgere og kundene.

– Det virket som om det var vanskelig å håndtere et så omfattende tema i et og samme foredrag. Bør det deles opp ved en annen anledning?

– Det vil være en fordel om jeg ved neste korsvei kan få litt mindre å prate om for dermed å kunne utdype en enkelt sak bedre. Når vi møtes, er det en fin måte å styrke samarbeidet på, og vi lærer av hverandre. Vi forsvarer jo hver våre rettigheter og posisjoner. Det er fint å kunne møtes på arenaer der man kan snakke om sakene uten at innleggene har rettslig preg, sier Nortvedt.