Dangaard Telecom Norway har halve markedet

– Vår styrke ligger i å forutse hvilke behov som vil komme, og vi har en finger borti halvparten av alle mobiltelefonersom selges i Norge.

Det sier administrerende direktør Jan Gunnar Næss i Dangaard Telecom Norway.

– Vi ønsker å være med å skape den merverdien som gjør at forhandlerne våre lettere kan selge mer ut av butikk – at de kan tilby sine kunder et mer ferdig produkt. Dangaard har utrolig sterke menneskelige ressurser, og her ligger den viktigste verdiskapningen vår; at vi lykkes i å få laget til å arbeide godt sammen. Til tider er det intens arbeidsvirksomhet her, sier Næss.

– Dere har en ganske lav snittalder i staben. Hvor henter dere folk fra?

– Vi har annonsert etter folk én gang. Det meste ansettes gjennom bekjentskaper og i bransjen, gje nnom nettverksrekruttering.

– Dere har en del datterselskap. Kan du si litt om dem?

– Datterselskapene våre representerer en stor del av verdiskapningen. Selskapene er etablert fordi de gjør en del av prosessene i systemet, som trenger hundre prosent fokus. Som for eksempel Mobiltel som driver med all konfigurering og spesialpakkingen på huset. Hvis vi for eksempel skal gjøre en jobb for en operatør, må vi ha fokus på dette – og Mobiltel har nær kontakt med kundene sine. Kundene er operatører og innholdsleverandører. Moobi driver med tredjepartslogistikk, og har to store operatørkunder i Tele 2 og Netcom. Moobi driver nettbutikken for dem. Nettbutikken er lenket opp mot vårt varelager, og dette er en veldig effektiv distribusjonsmåte. På nettet konkurrerer ikke Netcom med forhandlerapparatet på pris, men på tilgjengelighet og hurtighet, sier Jan Gunnar Næss.

Smartphones Telecom

Dangaard er minoritetseier i Smartphones Telecom. Øyvind Lundbakk Pedersen har vært sentral i oppbyggingen av selskapet. Han forteller:

– Dette selskapet skal hjelpe forhandlerapparatet som en systemintegrator på mobilsiden. Smartphones Telecom går til sluttkunden sammen med forhandleren, ikke som en konkurrent – men som en hjelper til forhandlerleddet slik at de skal kunne selge litt mer avanserte løsninger. Selskapet har fire satsingsområder: Synkronisering av epost, kontakter og kalender (PIM), håndtering av terminaler, konsulentvirksomhet og systemutvikling, sier Lundbakk Pedersen.

– Smarte telefoner har hatt et par prosent av markedet, men har vokst til 17-18 prosent av markedet i verdi her på huset – i volum rundt halvparten, skyter Næss inn.

– Hvordan vil salget av smarte telefonene utvikle seg de nærmeste årene?

– Vi har hatt en dobling det siste året. I løpet av de neste tre årene venter vi 100 prosent vekst, minst, sier Lundbakk Pedersen.

– Det er enorm interesse fra bedriftsmarkedet fra slike terminaler, som i mange tilfeller kan erstatte en PC på reise. Levetiden på slike er lenger, folk tar mer vare på dem, så volumet vil nok gå ned for slike. På den annen side vil folk ofte ha en smarttelefon i tillegg til en mindre lommemobil, sier Næss.

– Hvor går veien videre for Dangaard?

Logistikk og produksjon

– Hjertet i virksomheten ligger fortsatt i logistikk og produksjon. Teknologien utvikler seg hele tiden, og markedet blir stadig mer spisset. Dette gjør at det blir vanskeligere for produsentene å standardisere, så det blir mer lokal markedstilpassing. Tidligere tilpasset vi til Telenor og Netcom, nå må du ned på kundegrupper. Vi har en intensjon om å kunne levere en til en i nær fremtid, der forhandleren kan definere kundens behov og vi kan lage nøyaktig det apparatet som trengs. Telefonene ser etter hvert like ut, akkurat som bilene. Det er ekstrautstyret som er forskjellen, sier Næss.

– Hvor lang tid bruker dere på å konfigurere en telefon i snitt?

– Det varierer veldig fra plattform til plattform og fra terminal til terminal. De som krever mest tar kanskje 20 minutter, mens de enkleste tar 20 til 60 sekunder, sier Lundbakk Pedersen. Næss supplerer:

– Det er datterselskapet vårt Mobitel som gjør dette. Vi kan for eksempel få inn 10.000 like telefoner, så splittes det opp i kanskje 15 varianter som konfigureres på hver sin måte.

– Hvor stor del av dette markedet har dere?

– Vi har levert en nettbasert konfiguratør som konkurrentene bruker, så en stor del av markedet bruker våre løsninger. For noen år tilbake måtte vi fortelle Telenor og Netcom at mange telefoner som ble levert på markedet ikke kunne bruke tjenestene som lå i nettet. Hvis WAP-knappen ikke fungerer, er mange redd for å sette opp denne tjenesten på egen hånd. Vi vet at ni av ti telefoner som kommer tilbake på service ikke er endret fra oppsettet vi leverte dem med, sier Lundbakk Pedersen.

Bruker ikke funksjonene

– Dere har mye kontakt med utenlandske produsenter. Hvordan blir Norge oppfattet som marked av disse?

– Alle vil være sterke i Norge. Norske forbrukere er svært opptatt av å ha de siste modellene, sier Næss.

– Mange tror vi er så flinke til å ta i bruk ny teknologi, men det er en sannhet med modifikasjoner. Mange kjøper kanskje terminaler med alt utstyr, men det er ikke sikkert alle funksjonene blir brukt. Produsentene ser på Norge som et lite laboratorium – et markedet det er relativt enkelt å få oversikt i. At vi er så innovative, tror jeg ikke, sier Lundbakk Pedersen.

– Bruker dere mange ressurser på å forsøke å forutse hvordan markedet vil endre seg?

– Vi forsøker å se i krystallkula. Det er mange nye funksjoner som knyttes til mobiltelefoner, så en tilpasning av telefonene vil bli stadig viktigere, sier Næss.

– På PC-sida har Moores lov vært gjeldene siden 70-tallet, nå gjelder den ikke lenger. På mobilen derimot, vil denne loven følges, sier Lundbakk Pedersen.

– I hvilke kanaler vil folk kjøpe mobiltelefonene sine i fremtiden?

Eventyrlig på nett

– Det som har hatt en eventyrlig vekst er nettbutikkene, de har vokst fra et par prosent til kanskje mer enn 15 prosent av markedet. Faghandelen vil fortsatt ha sin rolle, spesielt innen bedriftsmarkedet. Jeg tror ikke endringene blir store. Noen vil kanskje kjøpe mobiltelefoner i bensinstasjoner og kiosker. Fra Europa ser vi at folk kjøper telefoner til 300-400 kroner; folk kjøper seg en midlertidig telefon hvis de har glemt sin egen hjemme, sier Næss.

– Logistikken er hjertet i Dangaard. Hvor mye ressurser bruker dere på produktutvikling?

– Otto Kalvø og jeg er tunge lokale eiere. I 1999 ble vi enige om at hvis butikken skulle fungere fremover, måtte vi dele oss slik at en konsentrerte seg om drift og en om hva som skjer i morgen. Vi jobber fortsatt tett sammen, men Otto har konsentrert seg om forretningsutvikling. Det har vært viktig for oss å gi kundene grunn til å kjøpe nye telefoner, sier Næss.

– Hva tror dere om fremtiden til mobil-TV?

– Dette blir uten tvil stort, men det trengs et par teknologiske endringer: det digitale bakkenettet må opp å gå, og terminalene trenger bedre batterikapasitet, sier Lundbakk Pedersen.

Dangaard Telecom Norway

Etablert 1. mai 1997, 43 prosent eies av den norske ledelsen, resten av Dangaard Telecom som har hovedkontor i Padborg i Danmark. Dette er Europas største og verdens tredje største IKT/mobildistributør, med 1.250 medarbeidere og en omsetning på 1.596 milliarder euro i 2004/2005, en vekst på 21 prosent.

Dangaard Telecom Norway omsatte i 2004/2005 for cirka 1,5 milliarder kroner.

Moores lov

Produsentene av elektronikk lager integrerte kretser med dobbelt så stor kompleksitet hver 18. måned.

Powered by Labrador CMS