Thore Rogsvåg er teknikker i Norsk Tele Service AS i Bergen. (Illustrasjonsfoto: Stian Sønsteng).

Handler fikk medhold i Tingretten etter fuktskadet mobiltelefon

En forhandler er i Oslo Tingrett frifunnet etter at en kunde gikk rettens vei i forbindelse med fuktskade på en mobiltelefon.

– Dommen er av prinsipiell betydning, siden den er den første som er avsagt på dette grunnlaget etter at Forbrukerkjøpsloven av 21. juni 2002 trådte i kraft, sier bransjekonsulent Jostein Nyhammer i Stiftelsen Elektronikkbransjen.

– Tingretten har kommet til en annen avgjørelse enn Forbrukertvistutvalget (FTU), der forbruker fikk medhold. Fuktskader på mobiltelefoner har vært en gjenganger i FTU, der har forbruker i de fleste sakene fått medhold. Saken kan derfor få betydning for lignende saker som behandles i FTU i fremtiden, sier Nyhammer.

Vi gjengir den rettskraftige dommen i sin helhet. Partene i saken er anonymisert:

Sakens bakgrunn

Saken gjelder overprøving av avgjørelse foretatt i Forbrukertvistutvalget vedrørende mangler ved en mobiltelefon.

Saken går etter reglene om forenklet rettergang og det har kun vært skriftlig behandling av saken.

Forhandleren tok ut stevning mot kunden 23. november 2005. Bakgrunnen for saken er at Forbrukertvistutvalget i et vedtak av 20.07.05 kom til at forhandleren skulle betale kr 1.198,- til kunden på grunn av mangler ved telefonen.

Forbrukertvistutvalget kan overprøves ved at saken sendes inn til retten med stevning jf. forbrukertvistloven § 11. Dette er gjort innen fristen fastsatt i forbrukertvistloven.

Mobiltelefonen, en Motorola T191 ble kjøpt av kunden 13.09.02. Hun betalte kr 1.198 for denne mobiltelefonen. Hun reklamerte på telefonen 31.01.04 etter at telefonen hadde dårlig dekning, lyden ble gradvis dårligere og at det var dårlig ringelyd. Dette er ikke bestridt av motparten.

Telefonen ble sendt inn til service, der konklusjonen var at apparatet hadde væske på betjeningspanelet, antenn efeil, feil på ladekontakt og svak ringelyd. Saksøkers krav om heving/erstatning ble derfor avvist av saksøkte.

Saksøker brakte den 21. april 2004 saken inn for Forbrukerrådet. Det ble ingen enighet mellom partene der og saken ble deretter brakt inn for Forbrukertvistutvalget. Forbrukertvistutvalget kom med sin avgjørelse 20. juli 2005, der kunden fikk medhold. Avgjørelsen var avsagt med dissens. Saken er deretter brakt inn for retten.

Rettens bemerkninger

Når retten skal ta stilling til denne saken, så må man først se på hva det er saksøkte har krevd. Hun har krevd heving av kjøpet, alternativt erstatning for dekningskjøp av ny mobiltelefon.

Saksøker i denne saken henviser til at garantien på telefonen ikke dekker denne type skader. Det er ikke fremlagt noen garantiavtale for retten og det vil derfor ikke være mulig å vurdere forholdet dekkes av en særskilt garanti eller ikke. Retten behandler således saken kun etter forbrukerkjøpslovens bestemmelser.

Det er først anført fra saksøker side at kunden har reklamert for sent. Det henvises til forbrukerkjøpsloven (fbrkjl) § 27. Fra saksøkt anføres det at reklamasjonen er rettidig og at motparten uansett har gitt seg inn på realitetsdiskusjoner.

Så vidt retten kan se er det først for retten at saksøker har fremsatt anførselen om at det er reklamert for sent. Saksøker har innlatt seg på realitetsdrøftinger av saken og det følger av ulovfestet kontraktsrett at for sen reklamasjon dermed ikke kan gjøres gjeldende. Retten går derfor ikke nærmere inn på dette spørsmålet.

Det er for øvrig klart at de feil som er beskrevet på telefonen er å betrakte som en mangel, jf. forbrukerkjøpsloven § 15. Dette er heller ikke bestridt. Spørsmålet er om det er en mangel selger skal svare for.

Saksøker har oppgitt at de forelå en feil på mobiltelefonen allerede da hun kjøpte den. Dette må saksøker etter rettens vurdering selv ha bevisbyrden for så lenge hun ikke har reklamert tidligere. Det har formodningen mot seg at man ikke gir beskjed til selger når noe ikke fungerer som det skal allerede på kjøpstidspunktet, men venter i ett år og fire måneder før det reklameres. Retten finner således at saksøker ikke har sannsynliggjort at feilen åpenbarte seg allerede på dette tidspunktet. Retten finner med bakgrunn i dette at presumpsjonsregelen i fbrkjl § 18, 2. ledd ikke kan gjøres gjeldende i denne saken.

Det retten da må vurdere er hvorvidt det forelå en mangel på telefonen på kjøpstidspunktet, som ga seg utslag 1 år og fire måneder senere da det ble reklamert på telefonen.

I forarbeidene står det følgende om dette:

Forbrukerkjøpsloven § 18, første ledd ”innebærer at spørsmålet om tingen har en mangel skal bedømmes ut fra tingens tilstand på det tidspunktet risikoen går over på kjøperen. Kjøperen kan bare gjøre gjeldende mangler som forelå på dette tidspunktet.

Etter bestemmelsen må det trekkes et skille mellom feil som kan tilbakeføres til begivenheter etter risikoens overgang, og feil som kan tilbakeføres til forhold som foreligger allerede ved risikoens overgang. Bare den siste gruppen kan etter bestemmelsen utgjøre en kjøpsrettslig mangel som gir grunnlag for å gjøre krav gjeldende. Det er imidlertid ikke noe krav at feilen viser seg allerede ved risikoens overgang, også skjulte feil er omfattet.”

Det har vært et spørsmål i saken, hvem som har bevisbyrden for mangelen. I denne saken er det ikke bestridt at risikoen har gått over på kjøperen, jf. fbrkjl § 14, første ledd.

Så vidt retten kan se så foreligger det ikke etter forbrukerkjøpsloven en særlig bevisbyrderegel i kjøpers favør, når man ligger utenfor området der seks - måneders fristen i fbrkjl § 18, 2. ledd gjelder. Etter rettens vurdering må de vanlige regler om tvilsrisiko gjelde. Retten kan ikke se at Rt 1998/774 gir uttrykk for et utgangspunkt som strider med dette. I forarbeidene står det følgende under punkt 3.12.6.4: ”Spørsmålet om en feil forelå allerede ved risikoens overgang, må etter dette avgjøres ved en ordinær bevisvurdering i det enkelte tilfellet, med utgangspunkt i overvektsprinsippet. Kjøperen vil som utgangspunkt ha bevisbyrden. Det kan ikke oppstilles noe krav om klar sannsynlighetsovervekt eller lignende.”

Retten har sparsom med opplysninger knyttet til manglene på telefonen og hvordan disse har oppstått. Det eneste dokumentet retten har knyttet til dette er arbeidsbeskrivelsen fra serviceverkstedet. Her fremgår det at mobiltelefonen har fuktskader. I mangel på andre opplysninger finner retten at det må legges til grunn at fuktskader er grunnen til at telefonen ikke fungerer som den skal. Spørsmålet er om disse fuktskadene forelå ved risikoens overgang, altså ved overleveringen av varen. Dette spørsmålet har kunden bevisbyrden for. Dette er ikke fremlagt bevis i saken som sannsynliggjør at fuktskadene var der ved overlevering. At det her er snakk om fuktskader gjør også at det har formodningen mot seg at disse forelå på overleveringstidspunktet. Retten finner således at saksøker ikke har sannsynliggjort at feilen forelå ved risikoens overgang og mangelen kan da ikke gjøres gjeldende.

Forhandleren frifinnes dermed.

Kunden har tapt denne saken fullstendig og saksomkostningene skal da vurderes etter tvml § 172, der hovedregelen er at hun skal pålegges å erstatte motpartens omkostninger med saken. Retten kan ikke se at det foreligger unntak i bestemmelsens andre ledd som gir grunnlag for å fravike hovedregelen.

Saksøker har krevd kr 10.875,- i saksomkostninger. Retten finner dette beløpet noe høyt sett hen til sakens art og omfang. Saksomkostningen settes til kr 6.500,-. I tillegg kommer rettsgebyret på kr 4.225,-. Til sammen blir dette kr 10.725,-.

D o m s s l u t n i n g :

1.Forhandleren frifinnes.

2.Kunden dømmes til å betale kr 10.725,--titusensjuhundreogtjuefem- i saksomkostninger til Forhandleren innen 2-to- uker fra dommens forkynnelse, med tillegg av gjeldende forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.

Til toppen