HD VIKTIG FOR NTV i kampen om seerne

NTV er med i kampen for å få flere frekvensressurser, blant annet for å kunne tilby HD.

– Vi ser at bakkenettet er en viktig konkurrent til de andre plattformene, og ønsker at bakkenettet skal være konkurransedyktig i fremtiden. Da er HD et viktig tema, og det vil være avgjørende å kunne tilby et godt utvalg av HD-kanaler. Vi kan sende enkelte HD-programmer med dagens kapasitet, og vil være med i kampen for å få flere frekvensressurser i den digitale dividenden. Etter analog slukking skal dessuten ledig kapasitet i multipleks 4 og 5 i følge konsesjonen utlyses. Post- og teletilsynet (PT) kom med varsel om vedtak da de mente at vi ikke kunne utlyse en halv mux, og vi trakk derfor utlysningen tilbake. Nå er vi spente på en utredning i Konkurransetilsynet om det er viktig med konkurranse mellom plattformer - eller på en plattform, sier Malterud.

NTV ser også på mobil-TV, og Malterud fortalte at EUs veivalg vil ha mye å si.

– Vi har i dag ingen uttalt strategi på DVB-H (Digital Video Broadcasting – Handheld), men gjør våre tanker om dette internt. Det har vært tvil om hvilken standard som velges internasjonalt. Nå ser det ut til at man ender på DVB-H i Europa, og det er mulig vi snart tester denne teknologien. På grunn av topografien i Norge blir ikke DVB-H tilgjengelig for alle, og det skal ekstremt mange stasjoner til for å få innendørs dekning, sier Malterud.

600 sendere dekker 0,25 prosent

– NTV er ansvarlig for utbygging og drift av det digitale bakkenettet i Norge, som skal stå ferdig utbygd innen 2010. Konsesjonskravene sier at vi skal ha 95 prosent dekning, dette når vi gjennom 452 sendere i basisnettet. I tillegg har vi satellittskyggenettet, der 600 sendere gir 0,25 prosent dekning. Til sammenligning klarer de seg i Danmark med cirka 35 sendere, noe som er mindre enn det vi bruker på å dekke Sogn og Fjordane. Utbyggingen i Norge er den raskeste som foregår på verdensbasis for øyeblikket, sier Malterud.

Frem til 1. september 2007, som var lanseringsdatoen for bakkenettet, måtte NTVs leverandør Norkring fra august til oktober ferdigstille to sendere per dag for å rekke tidsskjemaet. Norkrings underleverandør er Relacom, og NTV har tatt i bruk store deler av ressursene deres.

– I 2007 skulle vi åpne i 13 regioner. I år har vi enda mer å henge fingrene i: vi skal bygge ut de siste seks regionene, samtidig som vi skal drifte dem som allerede er i gang. I Sverige hadde de problemer i oppstarten, men vi har klart det godt i Norge takket være mange dyktige medarbeidere som har stått på døgnet rundt, sier Malterud.

Hun forteller at NTV har en stor oppgave i forbindelse med kommunikasjon etter hvert som de analoge senderne slukkes.

Komprimert lyd

Hun mener NTV har satset offensivt på fremtiden ved at de gikk for mpeg4-teknologi, og ikke mpeg2 som i de fleste andre land.

– Det digitale bakkenettet baserer seg på trådløs teknologi der det brukes frekvenser, noe som er en knapp ressurs. Ved siden av mpeg4 har vi valgt en ny lydkoding, HE-AAC (High Efficiency AAC), som gjør at vi kan pakke lyden hardere, sier Malterud.

Selve hjernen i det digitale bakkenettet er sendesentralen. Dit kommer signalene inn fra kringkasterne.

– Vi koder, mukser, krypterer og legger på signalering før signalene sendes ut i nettet. I lokale portaler filtreres blant annet signalene, slik at seerne får de riktige distriktssendingene, sier Malterud.

Drøye åtte måneder etter at det digitale bakkenettet gikk på lufta 1. september, innrømmer hun at det bare var så vidt de rakk å få ut nok mottakerbokser.

Rakk åpningen

Det har vist seg at mottakerantennene er viktige i det digitale bakkenettet.

– Vi har valgt å bygge nettet på TV 2s sendepunkter i UHF-båndet. TV 2 ble lansert i 1992, og mange kan derfor gjenbruke sine mottakerantenner. Ellers anbefaler vi antenneguiden vår eller den som Stiftelsen Elektronikkbransjen har liggende på sine sider. Noen steder kan man bruke en aktiv innendørsantenne, men normalt anbefaler vi en utendørs yagi-antenne – gjerne med effektforsterker, sier Malterud.

Det har vært en utfordring at man må tenke litt annerledes i den digitale verden enn i den analoge.

Reflekterte signaler

Som et ledd i sin kommunikasjonsoppgave har NTV to menn som stort sett er på veien for å informere folk om overgangen til det digitale bakkenettet. Malterud forteller at NTV som kommersiell aktør ikke trenger være plattformnøytral i informasjonen de gir. I konsesjonen heter det at ”alle” skal kjenne til overgangen fra analogt til digitalt TV.

– Dette er i utgangspunktet et urealistisk mål, men vi nærmer oss faktisk 100 prosent. I forbindelse med den analoge slukningen i Rogaland satt vi i en beredskapsgruppe på 20 personer, og frem til klokken 2030 fikk vi bare tre henvendelser. NRK og TV 2 fikk ingen henvendelser, så vi måtte klype oss i armen. Klokka 2130 tok vi frem sjampanjen, men vi hviler ikke på laurbærene og kommer til å ha like høy beredskap ved de neste slukkingene, sier Malterud.

Mange tenker i følge Malterud at dette er en statlig utbygging, og at de derfor har rett til å få inn signaler.

Satellittskyggenettet

– Dette er feil. Dette er en privat kommersiell utbygging med gitte dekningskrav. Vi vil gjerne bygge ut over alt, men noen må betale for det. Vi må be RiksTV regne på hva som lønner seg kommersielt ved forespørsler om tilleggsutbygginger. Hittil har vi klart å få til en kommersiell inntjening. Hvis noen er villige til å spytte i penger, bygger vi gjerne ut mer enn konsesjonskravet. Jeg har hatt møte med flere kommuner, og de skjønner situasjonen etter at vi har snakket med dem. I dag er det cirka 20.000 husstander som ikke dekkes av bakkenettet. I tillegg kommer hytte og fritidsboliger, der vi har et krav om 70 prosent dekning. Dekningskartet på NTVs hjemmesider er en teoretisk beregnet sannhet, og gir en god pekepinn. Mange som ligger i grått felt kan få inn signaler ved ekstra innsats, ved bruk en større antenne og gjerne effektforsterker. Forbrukere som ikke dekkes av bakkenettet kan få gratis NRK-kort til parabolmottakeren sin, og som nevnt bygger vi ut i satellittskyggenettet. Her benyttes to løsninger; enten omformermatet eller satellittmatet løsning, sistnevnte gjennom selskapet Paneda i Selje som leverer denne løsningen til Norkring. Satellittskyggenettet må stå ferdig før vi kan slukke det analoge nettet, sier Malterud.

Fagbladet Elektronikkbransjen nr.4/2008

Powered by Labrador CMS