Juridisk vurdering av dommen

I Innledning

I forhold til de to spørsmål Høyesterett hadde til behandling i saken, har Høyesterett kommet til følgende konklusjoner:

1)En forbrukers begrunnede normalforventning med hensyn til varighet for mobiltelefoner er tre til fire år. Med varighet menes at mobiltelefonen forutsatt normal bruk kan fungere tilfredsstillende.

2)Tre til fire års varighet kvalifiserer for å være ”vesentlig lengre” enn to år, slik at reklamasjonsfristen er fem år.

Vi vil nedenfor redegjøre noe nærmere for konsekvensene av Høyesteretts dom.

II Dommens betydning for kjøp som allerede er foretatt

Høyesteretts dom fastsetter hva som er gjeldende rett og representerer således intet nytt. Loven har vært lik helt siden 1988, og Høyesteretts dom fastsetter kun hvordan loven skal forstås i denne sammenheng og hvordan den skal brukes på mobiltelefoner slik produktet er i dag.

Dette betyr at dommen gjelder også på kjøp som er foretatt før dommen ble avsagt. Dersom bransjen velger å gi forbrukeren bedre rettigheter enn det som kan utledes direkte av Høyesteretts dom, kan man imidlertid selvsagt fastsette at forbrukeren frem til et gitt tidspunkt har rettighetene som følger av Høyesteretts dom. Det betyr at eventuelt styrkede rettigheter for forbrukere vil gjelde, eksempelvis at alle reklamasjoner som mottas innen fire år etter kjøpsdato realitetsbehandles.

III Den såkalte ”tomme” reklamasjonsretten

Høyesteretts dom medfører at man i en periode får en ”tom” reklamasjonsrett. Dette betyr at forbrukeren i hele femårsperioden formelt kan fremsette reklamasjonskrav overfor selger, men man vil ikke nå frem med slike krav etter utløpet av produktets levetid, dvs. tre til fire år etter kjøpet ble foretatt. Dette fremgår uttrykkelig av Høyesteretts dom der det i et av premissene fremgår at ”en feil som er oppstått etter utløpet av varens normale holdbarhetstid, vil vanligvis ikke utgjøre en mangel ved varen, selv om reklamasjonsfristen på dette tidspunkt ikke skulle være utløpt”.

Dersom en selger mottar reklamasjon fra en forbruker innenfor femårsfristen men mer enn

tre til fire år etter kjøpsdato, kan selgeren håndtere reklamasjonen utelukkende ved å si at kravet ikke i realiteten kan behandles på bakgrunn av at den normale holdbarhetstid er utløpt.

IV Holdbarhetstiden for mobiltelefoner

Høyesterett er kommet til at ”normal levetid på mobiltelefoner er tre til fire år”.

Dette betyr at reklamasjoner mottatt innen dette tidspunkt må realitetsbehandles.

Høyesterett legger videre til grunn at den aktuelle mobiltelefonen ”ikke skiller seg nevneverdig ut fra det som er vanlig for mobiltelefoner, verken med hensyn til pris eller egenskaper”.

Den generelle hovedregelen e r at forbrukeren kan nå frem med reklamasjonskrav vis reklamasjon er fremsatt innenfor tre til fire år fra kjøpsdato. Tidsangivelsen fra Høyesterett er imidlertid uklar, og det er et kalenderår fra minste til lengste angivelse. Spørsmålet blir så hva bransjen i praksis skal legge til grunn ved mottak av reklamasjoner.

Høyesteretts dom betyr i alle fall at reklamasjoner mottatt innen tre år etter kjøpsdato må realitetsbehandles. Unntak fra dette kan være dersom produktet er svært billig og salgssamtalen eksempelvis er kommunisert at den aktuelle mobiltelefon har kortere holdbarhetstid enn mobiltelefoner generelt.

Etter vår oppfatning vil det være forsvarlig i praksis å legge til grunn at reklamasjoner mottatt mer enn 3,5 år etter kjøpsdato ikke realitetsbehandles. Det betyr at kun reklamasjoner på mer kostbare (og således normalt mer holdbare) produkter behandles, dersom reklamasjonen mottas mer enn 3,5 år etter kjøpsdato. Dette er imidlertid et standpunkt som selvsagt kan skape diskusjoner, da forbrukeren kan hevde at Høyesteretts dom har fastslått krav til varighet på opptil fire år, slik at alle reklamasjoner innenfor denne tidsperioden må behandles. Man vil fort komme opp i en situasjon der bransjen får ansvaret for å påvise hvorfor den aktuelle mobiltelefon ikke har en ventet holdbarhet på mer enn 3,5 år.

Dersom man skal være på helt ”trygg grunn” i forhold til Høyesteretts dom, kan man legge til grunn at reklamasjoner frem til fire år etter kjøpsdato realitetsbehandles.

V Forholdet til andre produkter

Dommen vil kunne være veiledende for produkter som kan sammenlignes med mobiltelefoner når det gjelder eksempelvis pris og bruk, men man kan vanskelig uten videre overføre vurderingene til andre produkter.

Konkret gjelder dommen kun mobiltelefoner og ikke øvrige produkter. Høyesteretts vurderinger vil ha begrenset overføringsverdi til andre bærbare produkter. Normal holdbarhetstid for slike produkter må vurderes konkret på bakgrunn av blant annet pris, bruk og informasjon forbrukeren har fått ved kjøpet.

VI Bransjens forhold til forbrukernes forventninger

Høyesterett har lagt avgjørende vekt på mobilvettreglene når det gjelder ”den informasjon kunden får ved kjøpet”. Høyesterett fastsetter at slik informasjon ”i betydelig grad må antas å påvirke forbrukerens forventning om produktets holdbarhet”. Dette betyr igjen at selger og produsent i stor grad har kontroll med hvilke forventninger forbrukeren kan ha med hensyn til holdbarhet.

Dersom man eksempelvis innarbeider i bruksanvisningen til et produkt hva som er antatt levetid for det aktuelle produktet ved vanlig bruk, vil det ha avgjørende betydning i forhold til Høyesteretts uttalelser. Dersom man mener mobilvettreglene i dag ikke gjenspeiler hva som er reell normal levetid, kan det i være aktuelt å endre dem.

I lys av Høyesteretts dom bør bransjen vurdere å være mer tydelig og direkte i sin kommunikasjon med hensyn til ventet levetid for produkter, da dette har betydning for reklamasjonsfristen. Ved en ventet levetid på to til tre år vil ikke femårsregelen komme til anvendelse.

Fagbladet Elektronikkbransjen nr. 8/2007

Se også Mobilen varer i tre til fire år slår Høyesterett fast