Deltakerne i debatten om den digitale dividenden på høstens møte i Digital-TV-forum. Fra venstre: Svein Aarvik, direktør i NTV, kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas, NRK, dekanus Arne Sølvberg ved NTNU, strategidirektør Nils Katla fra Telenor Nordic, førsteamanuensis Tanja Storsulv, Universitetet i Oslo og prosjektleder Torgeir Waterhouse fra IKT-Norge.

Kampen om den digitale dividende skjerpes, og AKTØRENES AGENDAER ER VANSKELIGE Å FORENE

Kampen om den digitale dividenden blir skjerpet. Aktørene har sine egne agendaer som det synes vanskelig å forene.

Kampen om de ledige frekvensene og den digitale dividenden var hovedtemaet på høstmøtet i Digital-TV-forum. Aktørene står steilt mot hverandre. Spørsmålene er i første rekke om de ledige frekvensene skal gå til videre utbygging av det digitale bakkenettet eller til løsninger med ulike typer av trådløst bredbånd. Representanter for NRK, databransjen, Telenor, NTNU, Universitetet i Oslo og NTV var invitert til paneldebatt om saken.

Førsteamanuensis Tanja Storsul fra Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo oppsummerte i grunnen debattens nivå på en grei måte i sitt innlegg:

– Mitt blikk på kampen om frekvensresursene ser jeg ikke ut fra aktørens ståsted men fra analytikerens. Jeg har analysert høringsuttalelsene i denne saken og for meg som har studert kampen om det digitale bakkenettet lenge, er dette fornøyelig lesing. Det mest åpenbare er at alle meler sin egen kake så godt de kan. Først nå ser det ut til at vi begynner diskusjonen om hva som tjener samfunnet best, sa Storsul.

Gratis NRK

Nok en gang måtte kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas minne deltakerne om at lisensordningen betyr at den norske befolkningen skal ha gratis tilgang til NRKs radio- og TV-programmer på minst en plattform. Dette har vært de to analoge bakkenettene, som blir erstattet av det digitale bakkenettet og etter hvert DAB-nettet for radio.

– Vi er avhengig av at det digitale bakkenettet blir kommersielt drivverdig. Hvis ikke dette skjer ved at en annen aktør får tilstrekkelig kapasitet i nettet, vil vi ikke kunne drive denne plattformen alene. På satellittplattformen er dette målet allerede nådd. Ved å sikre konkurransen mellom kringkasterne og innholdsleverandørene, ser vi at det fører til at folk ser mer på TV enn noen gang, sa Bjerkaas.

Databransjen, på møtet representert ved IKT-Norge, er blant de sterkeste motstanderne av en videre utbygging av det digitale bakkenettet.

– Dette handler først og fremt om hvilken infrastruktur som skal være tilgjengelig for folk flest. Vi mener det er uheldig at en slik viktig plattform bare skal være basert på enveiskommunikasjon og kringkasting fra en til alle. Satt på spissen ønsker vi et mobilt, landsdekkende bredbånd tilgjengelig for alle, sa IKT-Norges prosjektleder Torgeir Waterhouse.

Han la videre vekt på spørsmålet om Norge skal velge en løsning som bare vi har, eller om vi skal følge EUs anbefaling om bruk av disse frekvensene. Waterhouse innrømmet imidlertid at en slik utbygging for Norges del også vil by på utfordringer.

– Vi mener at dividenden bør fordeles etter en tjenestenøytral leksjon satt opp på en slik måte at den ikke kan benyttes til høyfrekvent bakkenettkringkasting, tilsvarende det man har gjort i Sverige.

Egen agenda

Telenor, som er aktør på alle plattformer, har en egen agenda for behandlingen av den digitale dividenden.

– I høringssvaret vårt konkluderer vi med at den øverste delen av frekvensområdet mellom 470 og 830 MHz bør deles ut i en teknologi- og tjenestenøytral auksjon. I dette ligger at vi er motstander av øremerking til TV alene. Vi er også motstandere av at Forsvaret skal kunne disponere dette frekvensområdet, sa Nils Katla, strategidirektør i Telenor Nordic.

Han la vekt på at Telenor mener det frekvensområdet bakkenettet allerede har fått er stort nok. Telenor vil at 790 MHz-båndet skal brukes til mobilt bredbånd. I følge Katla gir dette båndet veldig god flatedekning, og det vil etter Telenors mening være rimelig for mobiloperatørene å bygge dette ut, blant annet fordi dette båndet ligger nær 900 MHz-båndet mobiloperatørene bruker. Dermed vil det være mulig å gjenbruke mye av den infrastrukturen mobiloperatørene har i 900-båndet.

Telenor ønsker å bygge ut 790-båndet til fjerde generasjons mobilnett (4G), primært i byene, deretter i distriktene.

– 4G gir en kapasitet på mellom 100 og 200 Mb per sekund. Det gir stor nok kapasitet til at mange brukere innen samme basestasjon kan få samme høye datastrøm som i et fastnett. Dette mener vi vil være viktig både for næringsliv og mange husholdninger, ikke minst i distriktene, sa Katla.

Telenor har allerede kjøpt et spektrum i 2,6 GHz-båndet i Norge og et tilsvarende kjøp i Sverige, det siste, i følge Katla, for cirka en halv milliard kroner. Dette er imidlertid ikke nok. Telenor legger vekt på at basestasjonene i dette området må ligge så tett at det bare er aktuelt å bygge ut i og nær store byer. Det langsiktige målet er å bygge ut et tilsvarende bredbånd for hele Norge.

Hvis distriktene også skal få mobilt bredbånd med samme ytelse som 4G-systemet, mener Telenor at de må ha kapasitet også i et lavere frekvensbånd. Her mener de at 790-båndet er velegnet.

Eksemplet Forradalen

Dekanus Arne Sølvberg ved fakultetet for Informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk på NTNU er også styreleder i Trådløse Trondheim. Dette er et mobilt bredbåndsnett som er bygd opp i Trondheims bykjerne. Dermed har han også erfaring med denne type teknologi og tjenester ut over sitt virke på NTNU. I innlegget sitt på Digital-TV-forums møte la han vekt på at det er viktig å bygge ut trådløst bredbånd som dekker hele Norge, ikke bare byer og tettbygde områder. Han la vekt på at myndighetene ikke bør binde opp de ledige frekvensene i et for langt tidsperspektiv. NTNUs dekanus sa videre at det er viktig å vente med bindingen fordi det snart kommer mye ny teknologi for slike tjenester. I tillegg nevnte han et eksempel på hva befolkningen i et utkantstrøk selv kan gjøre. Forradalen er en avsidesliggende bygd 30 kilometer øst for Stjørdal med 150 hus. Folk her ville ha bredbånd, men oppdaget at de lå for avsides til å få slike tjenester. Da gikk de sammen om en dugnad og gravde 20 kilometer grøft for fiberkabel. Midt i oktober ble bredbåndforbindelsen åpnet, og nå har hver husstand en kapasitet på 100 Mb per sekund, fortalte Sølvberg.

– Det er slike folk vi bør prioritere når det gjelder å skaffe tjenester som den digitale dividenden kan gi oss.

Vi ha HD i bakkenettet

NTV ønsker å implementere tjenestene de nye frekvensene kan gi så raskt som mulig, og at de kan komme alle til gode. Selskapet har et motsatt syn av det Sølvberg la fram, ikke å vente på ny teknologi.

– Det ledige frekvensområdet kan brukes til mobil-TV, og her er det mulig å ta i bruk DVB-H-teknologien. Hvis dette tas i bruk, må vi gå inn i den kapasiteten NTV allerede har, og da må vi omrokkere en del av tjenestene, sa direktør Svein Aarvik.

Han kom inn på at mange etterlyser HD-TV i det digitale bakkenettet. Distribusjonsmessig har bakkenettet som kjent minst kapasitet av de digitale plattformene.

– I dag har vi til disposisjon 60 Mb per sekund. Vi kommer til å bygge dette ut til 100 Mb. Men selv det er utrolig lite i forhold til andre plattformer. Derfor mener vi det er helt nødvendig å ta i bruk den ledige kapasiteten i det øvrige frekvensområdet til det digitale bakkenettet, sa Aarvik.

Fagbladet Elektronikkbransjen nr.8/2008

Debattleder Odd Richard Valmot (t. h.) forbereder debatten om de ledige frekvensene.
Til toppen