– En undersøkelse viser at 56 prosent ville levert mobiltelefonen til gjenvinning hvis de hadde fått avslag på den nye, sa administrerende direktør Stig Ervik i Elretur AS. Foto: Erik Andersen

MOBILPANT ET VIRKEMIDDEL får å få telefoner til gjenvinning

– En undersøkelse vi fikk utført viste at 56 prosent ville levert sin gamle mobiltelefon til gjenvinning dersom de fikk avslag på den nye.

Det sa administrerende direktør Stig Ervik i Elretur AS under eletikkkonferansen.

 

– En slik ordning bør i tilfelle organiseres av operatører som Telenor og Netcom, som allerede har betalingsløsninger, sa Ervik.

 

En undersøkelse fra 2009 viser at norske husholdninger i snitt hvert år kaster 5,5 kilo småelektronikk rett i søpla, i stedet for å levere det til gjenvinning. Dette tilsvarer nærmere 10.000 tonn per år.

 

– Elretur gjenvinner 91 prosent av det vi tar mot, så dette ville gitt et monn både når det gjelder å påvirke miljøgebyr og råvaretilgang, sa Ervik.

 

Han viste til at bare ni prosent leverer mobiltelefonen til gjenvinning når de kjøper en ny.

 

– Her ligger en av våre største utfordringer. I en undersøkelse Norstat har gjennomført for oss sier 56 prosent at de ville levert mobiltelefonen til gjenvinning hvis de hadde fått avslag på den nye. Dette handler også om sikkerhet, da mange har store datamengder liggende på mobiltelefonen, sa Ervik.

 

Han mener Eletikkutvalget som blant annet har arbeidet med nettstedet eletikk.no har mistet fokus på ett punkt: Innsamling.

 

– Hvis mer blir innsamlet slipper man kanskje å grave et nytt hull i Kongo, sa Ervik.

 

200 kroner i pant

Han viste til erfaringer fra Danmark, der de har innført en batteriforskrift og kasserte batterier hver fjortende dag samles inn sammen med papiravfallet.

 

– I Norge går batterier i søpla. En slik ordning kan også omfatte mobiltelefoner og småelektronikk. En annen løsning kan være mobilpant, og da må de store operatørene som Telenor og Netcom komme på banen. De selger store mengder mobiltelefoner, og det må settes krav også til dem. Kan det være en idé at du får overført mobilbruk for 200 kroner til abonnementet ditt når du leverer en gammel mobiltelefon til kassering? Vi må svinge oss rundt. Dette er et bransjeansvar, der vi også må dra inn operatørene, sa Ervik.

 

Eric F. Ekern i Telenor, som også var foredragsholder på konferansen, svarte på direkten. Han sa deres forhandlere allerede har ordninger for å ta mot mobiltelefoner og at de sørger for sikker sletting av innhold.

 

Mats Pellbäck Scharp i Sony Ericsson uttrykte i sitt foredrag senere i programmet skepsis til en panteordning:

 

– Et pantesystem kan fungere i en kampanje, men hvis man etablerer et statlig pantesystem vil alle mobiltelefoner som selges i Europa snart havne i Norge. Jeg er overrasket over at forbrukerne i Norge ikke er interessert i å levere sine gamle mobiltelefoner til resirkulering. Kanskje den nye nettsiden eletikk.no kan føre til økt interesse? sa Pellbäck Scharp.

 

Telenor kommenterte ikke

I paneldebatten senere under konferansen sa Ervik at en panteordning ikke nødvendigvis vil føre til innføring av kasserte mobiltelefoner fra utlandet:

 

– Løsningen ligger hos de norske operatørene, ved at man knytter panten til abonnementet. Dermed unngår man umiddelbart innføringen fra utlandet, sa Ervik.

 

Pellbäck Scharp repliserte at markedskreftene vil påvirke innsamlingen av mobiltelefoner som ikke lenger er i bruk.

 

– Våre undersøkelser viser at folk er villige til å gi fra seg telefonen dersom de er trygge på sikker sletting av innholdet. Informasjonskampanjer er veien å gå. Jeg er redd en panteordning kan medføre et stort byråkrati, sa han.

 

Telenors Eric F. Ekern ga uttrykk for at det er flaut at mobiltelefoner ender i skuffer og skap, uten at bransjen greier å ta ut potensialet som ligger i gjenvinning.

 

– Telenor har engasjert seg aktivt i dette de siste par årene. Ambisjonen for neste år er å øke antall mobiltelefoner vi klarer å samle inn. Jeg forstår at det er behov for kampanjer og insentiver, men har ikke lyst til å kommentere en eventuell panteordning, sa Ekern.

 

Elretur har 2.200 innsamlingspunkter i alle kommuner. Mens miljøgebyreti starten var åtte kroner per mobiltelefon, er det i dag nede på åtte øre.

 

– Vi bruker kanskje mer ressurser på å demontere enkelte kompliserte produkter enn kineserne bruker på monteringen. Siden gjenvinnes produktene, og i fjor fikk vi for eksempel ut 132 kilo gull fra kretskort. Det forteller litt om hvorfor miljøgebyret er blitt lavere, sa Ervik.

 

Han fortalte at Norge nå er forbigått av Sverige når det gjelder innsamlet EE-avfall per innbygger. I Sverige samler de inn 32 kilo per innbygger, i Norge 31,6 kilo samlet for alle fire returselskaper.

 

Til toppen