Norsk Tele Service betaler frakta sjøl og føler de faller mellom to stoler

Det sier daglig leder Jostein Olsen i Norsk Tele Service AS i Bergen. Det operatør- og kjedenøytrale selskapet er eid av seks av de ansatte, og er serviceverksted for mobiltelefoner og trådløse telefoner. Av 15 ansatte er elleve teknikere, de fire øvrige jobber med mottak og logistikk. Selskapet er autorisert garantiverksted for Nokia, Sony Ericsson, Siemens, Samsung og LG, samt Panasonic mobiltelefoner og trådløse telefoner.

– I lyd- og bildemarkedet ellers betaler produsenten eller handleren for frakten av produktene. Innen telematikk er det verkstedene som må ta kostnaden. Det har vært slik siden EMTS eksisterte. De tilhørte en europeisk kjede, og hadde 70 prosent av markedet i Norge da de begynte å sende ut gratis returlapper til handlerne for å få inn serviceoppdrag. Selskapet gikk konkurs, men vi har ikke lykkes med å reversere denne ordningen, sier Olsen.

– Hvor mye koster dette dere?

– For vår del er fraktutgiftene mellom 800.000 og 1.000.000 kroner årlig, avhengig av servicemengden. De største merkene har rundt 80 prosent av markedet, og de betaler ikke frakten. Fire år etter at EMTS forsvant, sliter verkstedene fortsatt med dette.

Tapte penger

– Hva skal til for at denne ordningen skal bli endret?

– Vi har vært i forhandlinger med både produsenter og handlere, som begge mener at den andre parten skal betale. Vi faller mellom to stoler. Hvis en snakker med dem som reparerer kamera eller lyd- og bildeprodukter, har de en helt annen tilværelse. Kostnaden for å sende en enkelt terminal er minst 120 kroner tur/retur. Er det en enkel programvarefeil, har vi tapt penger i det øyeblikk telefonen kommer inn. Vi kan ikke justere opp prisene, for produsenten fastsetter disse ut fra hva som er gjeldende i Europa. I våre naboland Sverige og Danmark er det handlerne som dekker frakta.

– Hva er deres styrke i konkurransen om kundene?

– Hurtighet. Kunden vil ha mobilen raskt tilbake, den er blitt et narkotikum for mange.

– Hvordan driver dere verkstedet?

– Vi har en budrunde til 25 butikker i Bergen. Det resterende er innsendt fra handlere i hele Norge. Vi har nettbaserte system som også er tilknyttet mot Emrox serviceregistreringssystem for handlere, da visse ting skal inn til hovedverkstedet eller gjerne sendes til utlandet. Handleren kan hele tiden følge servicen hvor terminalen er i systemet. Innregistrering og logistikk utgjør ti prosent av jobben, resten er skruing. Ved oppgradering åpner vi apparatene, for å sjekke om det for eksempel er vannskader.

Liten datamaskin

– Hvordan behandler norske forbrukere mobiltelefonene sine?

– Veldig dårlig. Kundene forstår ikke at de har en liten datamaskin. Når harddisken er full, virker heller ikke PCen lenger. Derfor har vi hele tiden informert handlerne om at de må slette innholdet i apparatene og forsøke om det hjelper, før de sender dem inn til oss. Butikkene har en viktig jobb når det gjelder å informere kundene om hvordan de bør ta vare på mobiltelefonen sin. Det er stor forskjell på behandling av telefoner i Norge og for eksempel England. Der ser terminalene nye ut etter halvannet til to år. Folk pakker dem inn i vesker og behandler dem mer forsiktig. Jeg tror det har noe med hvordan vi ser på penger i Norge. For mange betyr ikke 2.000 kroner noe, i England har de kanskje en annen innstilling til verdier. Hvis vi ser på den årlige omsetningen i Norge med 2,35 millioner terminaler, skifter vi oftere i Norge enn i andre land. Folk tar ikke vare på mobiltelefonen sin, de tørker ikke av ladekontaktene og bærer den i ei lomme som ellers er full av rusk. Hvis en feil oppstår, forsøker de fleste å få reparert telefonen på garantien. Hvis det ikke går, kjøper de en ny. For øvrig synes jeg det er alt for mye snakk om reklamasjon i media, når en ser på antall klagesaker i forhold til volumet som selges.

– Hvor mange reparasjoner utfører Norsk Tele Service årlig?

50.000 reparasjoner

– Hvert år er rundt 50.000 terminaler gjennom systemet vårt, av et totalmarked på 250.000 til 300.000.

– Hvor har du din egen telefon?

– I brystlomma, der jeg ikke har andre ting. Dette er riktignok litt for nær armhulen, og siden vi er blitt tyngre enn før svetter vi også mer...

– Hvordan har dere organisert logistikken på verkstedet?

– Det som er viktig er å vite hvor vi har ting, hvor står telefonen i kø? Vi får i snitt inn 200 telefoner hver dag. En tredel av det vi får inn er forhåndsregistrert. Hvert apparat får sin egen kasse. Så går det inn til teknikerne, som tar for seg terminalene etter merke. I snitt bruker vi to dager på hver telefon, da tar jeg med meg ekstern service også. De lokale servicene bruker vi halvannen dag på. Tidsbruken vil alltid svinge, og tiden etter høytider og ferier er alltid travlere.

– Er det mye dyrt utstyr som må kjøpes inn?

– Kostnadene til instrumentering er stor. Når det kommer ny teknologi som for eksempel 3G, koster det en halv million for hvert instrument. Nå har prisen falt til rundt 300.000 kroner, men vi har valgt å vente siden det foreløpig er få oppdrag. Dette er testinstrument som blant annet simulerer samtaler i nettet, datatrafikk og SMS-sendinger.