Jostein Brandal mener det er et et paradoks at folk er villig til å betale tusener for å få installert en ny stikkontakt og montere en ny kran på badet, mens få er villige til å ta kostnadene for å få reparert TVen. Til høyre Jon Sparre i Camera & Videoteknikk. Foto: Erik Andesen.

Serviceteknikeren, en utdøende rase?

Historisk ble service på radio og TV foretatt av handleren på eget verksted. På 70-tallet begynte handlerne å forestille seg at verksted var en kostnad de kunne klare seg uten. Gradvis ble verkstedene solgt til de ansatte. Dette ble en utvikling som fortsatte i et økende tempo, og som måtte komme. I 1990 var antallet verksteder 860. I dag har vi cirka 150 tilbake. Hvor mange av disse som har livets rett kan diskuteres. Men om man skal drive desentralisert service i fremtiden, så tror jeg vi trenger omkring 50.

Volum er nøkkelen

Hvorfor denne utviklingen? Dagens elektronikk er mer komplisert, samtidig som prisen på produktene har falt dramatisk. Kravene til verkstedene vedrørende lokaler, utstyr, lønninger og så videre har i samme periode eksplodert. Med billigere produkter og høyere kostnader sier det seg selv at kravet til effektivitet har økt. Nøkkelordet for å lykkes er volum. Uten et visst volum så vil ikke regnestykket gå i hop. Vi ser da også at de verkstedene som klarer seg i dagens marked har en viss størrelse.

 

Jobber gratis

Hvorfor har ikke vår yrkesgruppe bedre rammevilkår i denne næringskjeden? Slik jeg ser det oppsto problemet allerede i starten, da verkstedet ble eid av handleren. Hvilke oppgaver ble teknikerne pålagt? Jo, i tillegg til å reparere, installere, være sjåfør etc. skulle de hjelpe til i butikken når selgeren ikke strakk til overfor kunden teknisk. Når teknikerne overtok verkstedsdriften tok de med seg alle disse funksjonene, men de glemte å fakturere for de fleste av dem. Mange av dagens verksteder sliter fremdeles med at de jobber mye gratis, ikke bare for handleren men også for leverandører og kunder. Dette kan man ikke fortsette med. Hvilken annen yrkesgruppe har slike vilkår?

 

Brukerfeil

Hvilke utfordringer står bransjen overfor på servicesiden? Stadig større og tyngre produkter med mer feil! Plasma- og LCD-TV er ikke feilfri. Forbrukermyndighetene mener at kunden har alle rettigheter i reklamasjonssaker vedrørende våre produkter. Men hvem skal hente, installere og konstatere om det er feil ute hos kunden? Vi ser stadig flere saker der en kunde hevder at noe er feil, men ved en nærmere undersøkelse viser det seg at kunden ikke forstår å bruke produktet. Hvem tar ansvaret for dette? Om kunden ikke blir tatt på alvor, risikerer man store oppslag i media. Vil vi dette?

 

Kvalifisert transport

Vi kan selvsagt transportere alt ut av distriktet, sågar ut av landet. En lastbilsjåfør er billig, han fikser dette eller? Hva med alle skadene transportbransjen påfører oss? Selv har vi i Camera & Videoteknikk startet eget transportselskap som ivaretar disse tjenestene, da vi ikke lenger kunne leve med alle skadene vi ble påført. Med en kvalifisert og teknisk oppdatert sjåfør kan man foreta installasjon og verifisering av hvordan feilen best kan løses. Produktet kan også transporteres på en dertil egnet måte uten å påføres skader. Dette er en tjeneste som bransjen trenger. Både handler, leverandør og ikke minst kunden er tjent med den. Det pussige er at vi ser at det finnes en stor kundegruppe som etterspør mange av disse tjenestene i dag (1,1 millioner ifølge forrige utgave av fagbladet Elektronikkbransjen). Selvsagt skal man ha billige produkter, men hvorfor ikke fokusere på kundene som er villig til å betale for tilleggstjenester, som transport, installasjon, opplæring etc. Tjenesten må være desentralisert. Man må være tilstede der kunden bor. Elesco Norge har i dag et slikt nettverk med 36 verksteder i hele landet.

 

Systemforståelse

Stadig flere produkter blir koblet sammen i nettverk. Hvert enkelt produkt er i seg selv komplisert, sammenkoblet er det meste uforståelig for kunden. Også dette kan oppleves som en feil eller mangel. Hvem skal løse problemet? Her kommer serviceteknikeren inn med sin systemforståelse. Ingen andre er i stand til å løse dette på en bedre måte. Camera & Videoteknikk AS jobber blant annet med service på stedet for Hydro, Statoil og Oddfjell på deres Rig Control Centre for styring av oljeplattformer i Nordsjøen. Her har man forsøkt seg med annen ekspertise tidligere, men det er vi i vår bransje som har tilstrekkelig systemforståelse til å kunne utføre disse jobbene på egnet måte.

 

Elektriker og rørlegger

Påstand! Vår yrkesgruppe er minst like aktuell i dag som den var for 20 år siden. Vi må bare ha evnen til å tilpasse oss markedet. Fortsetter nedbyggingen av verkstedskompetansen under et minstemål, vil det i fremtiden være handlere og leverandører som ikke vil få løst sine servicebehov. Disse må etter hvert kjenne sin besøkelsestid! Rekrutteringen til bransjen har stoppet opp, og de fleste teknikere som forlater bransjen kommer aldri tilbake. Det er et paradoks at alle er villig til å betale tusener for å få installert en ny stikkontakt og montere en ny kran på badet, mens få er villige til å ta kostnadene for å få reparert TVen. Serviceteknikeren har en vesentlig høyere kompetanse enn disse nevnte bransjer.

 

Oddvar Malt (t.v.) og Thomas Fischer jobber ved Camera & Videoteknikk. Foto: Camera & Videoteknikk.
C&V Logistikk AS og Harald Skaala har spesialisert seg på transport av blant annet flat-TV. Foto: Camera & Videoteknikk.
Til toppen