Dab-nettet er klart, nå slukkes FM-sendingene for de store kanalene. Her fra monteringen av dab-senderne på Viktjernåsen i Trøgstad i Østfold. Foto: Norkring

STATUS HALVVEIS I DAB-ÅRET

Store deler av Norge har allerede slukket det meste av FM-nettet. Hva er status før Østlandet, med en tredel av befolkningen, følger etter den 20. september?

Så langt har store områder i Norge slukket FM-nettet for NRK og de kommersielle kanalene. Nordland, Trøndelag, Møre og Romsdal, Telemark, Buskerud, Hedmark og Oppland, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og Agder tilsvarer litt over 60 prosent av den norske befolkningen. Det betyr at rundt 3,14 millioner nordmenn har måttet bytte fra FM til dab for å høre NRK og de største kommersielle kanalene, hvis de ikke lytter til radiosendingene via internett eller TVen, eller hører på de lokale og regionale radiostasjonene som fortsatt sender på FM-båndet.

Den 20. september slukkes NRKs kanaler på FM-nettet i Østfold, Vestfold, Oslo og Akershus, noe som tilsvarer rundt 35 prosent av den norske befolkningen, før Troms og Finnmark som den siste av seks regioner slukker i desember.

Nå som man er godt over halvveis i overgangen, har fagbladet Elektronikkbransjen snakket med forhandlere, radiofolk, dab-tilhengere og -motstandere for å høre hvor landet ligger.

Veldig mye av kritikken handler om tvang. At forbrukere blir tvunget over på en ny teknologi

Stor økning første halvår

Halvårstallene fra Stiftelsen Elektronikkbransjen viser at slukkingen har hatt stor effekt på salget av dab-radioer.

I en undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av bransjeorganisasjonen sier 35 prosent av nordmenn at sier de har kjøpt ny radio, mot 19 prosent i samme periode i fjor. Det tilsvarer et salg på rundt 1,84 millioner dab-radioer i første halvår. Andelen som har kjøpt dab-adapter til bil har også doblet seg i perioden, fra 5 prosent av de spurte første halvår 2016 til 10 prosent i 2017.

Slik ser de historiske tallene for dab-salget i Norge ut:

 Vi har snakket med noen av aktørene i de ulike slukkeregionene, for å høre hvordan de har opplevd overgangen.
Vi har snakket med noen av aktørene i de ulike slukkeregionene, for å høre hvordan de har opplevd overgangen.

Elkjøp Kristiansand

Varehussjef på Elkjøp Megastore Kristiansand, Stian Hauge, sier kundene har vært godt forberedt på dab-overgangen. Foto: Elkjøp
Varehussjef på Elkjøp Megastore Kristiansand, Stian Hauge, sier kundene har vært godt forberedt på dab-overgangen. Foto: Elkjøp

Stian Hauge er varehussjef ved Elkjøp Megastore Kristiansand:

– Hvordan merket dere at slukkingen av FM-nettet påvirket salget?

– Når FM-signalene ble slukket gikk selvsagt dab-salget i taket. Vi solgte tusenvis av apparater som forventet, og hadde et massivt lager lokalt. Salget er nå flatet litt ut, men det går fortsatt jevnt og trutt bra.

– Hvordan reagerte kundene, hadde de kunnskap om slukkingen?

– Flesteparten av kundene visste ikke så mye om selve slukkingen, men hadde fått med seg at de ikke fikk inn alle kanalene lenger. Det var mange spørsmål rundt slukkingen, og vi var godt forberedt.

– Hvordan tror du salget av dab-radioer vil fortsette ut året?

– Dab-salget har som sagt flatet litt ut, men vi selger flere apparater hver dag. Kundene kommer inn når de trenger en ekstra radio til hytta, eller ønsker dab i bilen.

Folk må gjerne strømme, men det kan fort bli kostbart. Et krav til radio i Norge er at det skal være gratis å lytte til radio

Euronics Norge

Knut Grimstad, kategorisjef for lyd, tele, IT og foto i Euronics, så en umiddelbar effekt av slukkingen i januar, i Euronics-butikker i de berørte områdene. Foto: Stian Sønsteng
Knut Grimstad, kategorisjef for lyd, tele, IT og foto i Euronics, så en umiddelbar effekt av slukkingen i januar, i Euronics-butikker i de berørte områdene. Foto: Stian Sønsteng

Knut Grimstad er kategorisjef for lyd, tele, IT og foto i Euronics Norge:

– Hvordan merket dere at slukkingen av FM-nettet påvirket salget?

– Vi så en umiddelbar effekt av slokkingen i januar på salget. Vi solgte mindre dab enn ventet til jul, men det tok seg opp med en gang i januar. Økningen har vært fra to til fire-gangeren, avhengig av måned fra et bra dab-år i fjor.

– Hvordan reagerte kundene, hadde de kunnskap om slukkingen?

– De hadde god kunnskap om at det skulle slukkes, men ser ut som de ventet med handlingen til det faktisk skjedde. Informasjon og hjelp med installasjon og bruk av dab-adaptere i bil var nok der vi måtte bidra mest.

– Hvordan tror du salget av dab-radioer vil fortsette ut året?

– Jeg tror det blir litt roligere nå inn mot slukkerunden i september, hvor vi forventer en ny topp som kommer til å gi god fart inn mot jul.

Power Drammen

Ole Kristian Karlsen, varehussjef i Power Drammen, har sendt ut tre egne opplysningskampanjer om slukningen til sine kunder i området. Foto: Power
Ole Kristian Karlsen, varehussjef i Power Drammen, har sendt ut tre egne opplysningskampanjer om slukningen til sine kunder i området. Foto: Power

Ole Kristian Karlsen er varehussjef ved Power Drammen:

– Hvordan merket dere at slukkingen av FM-nettet påvirket salget?

– Salget påvirket oss selvsagt positivt. Vi har i lengre tid opplevd at kunder har planlagt innkjøp av dette og salget har vært godt for vår del i lang tid. Vi har opplevd at kunder nå har etterspurt bedre kvalitet på radioer enn tidligere og i tillegg vært mer opptatt av både lyd og funksjoner. Jeg tror mange vil innse at byttet fra FM til dab+ har vært positivt fordi de tross alt har fått et bedre produkt hjemme i eget hus.

– Hvordan reagerte kundene, hadde de kunnskap om slukkingen?

– Som nevnt var de aller fleste kunder informert om dette så det var få som var veldig overrasket over dette. Vi i Power Drammen hadde i tillegg sendt ut tre egne opplysningskampanjer om slukningen til våre kunder i området. Noen veldig få er alltid ute i siste liten og gjerne på overtid, de er selvsagt alltid overrasket.

– Hvordan tror du salget av dab-radioer vil fortsette ut året?

– Salget av dab-radioer er fortsatt godt og det vil nok vedvare en god stund fremover. Mange bytter først ut hovedradioen, men ser etter hvert at behovet for en ny på både soverom, garasje, hytter og så videre også er tilstede, og vil da bytte ut disse i tillegg.

Elkjøp Lyngdal

Varehussjef på Elkjøp Lyngdal, Roy Arild Tobiassen, venter nytt oppsving i dab-salget i september, når P4 og Radio Norge stenger sine FM-sendinger. Foto: Elkjøp
Varehussjef på Elkjøp Lyngdal, Roy Arild Tobiassen, venter nytt oppsving i dab-salget i september, når P4 og Radio Norge stenger sine FM-sendinger. Foto: Elkjøp

Roy Arild Tobiassen er varehussjef ved Elkjøp Lyngdal:

– Hvordan merket dere at slukkingen av FM-nettet påvirket salget?

– Vi har cirka tredoblet salget av radioer i perioden hvor FM-slukkingen for NRK-kanalene har skjedd.

– Hvordan reagerte kundene, hadde de kunnskap om slukkingen?

– Jeg føler kundene har grei kontroll på dab-overgangen.

– Hvordan tror du salget av dab-radioer vil fortsette ut året?

– Vi forventer at salget forsetter bra ut året, og tror det blir et nytt oppsving i september når P4 og Radio Norge stenger sine FM-sendinger i vårt område.

Kritiske røster

Kommunikasjonsrådgiver og foredragsholder Hans-Petter Hansen er kritisk til valget av dab-standarden som bærer av framtidens radio. Foto: Christian Zervos
Kommunikasjonsrådgiver og foredragsholder Hans-Petter Hansen er kritisk til valget av dab-standarden som bærer av framtidens radio. Foto: Christian Zervos

Ikke alle har vært like positive til dab-overgangen. Kommunikasjonsrådgiver Hans-Petter Hansen er blant dem som har kritisert satsningen.

– Veldig mye av kritikken handler om tvang. At forbrukere blir tvunget over på en ny teknologi. Dernest at overgangen vil koste norske forbrukere veldig mye penger. Folk flest har for eksempel mange radioer. Radioer som befinner seg flere steder i våre hjem. På hytta. I bilen og i båten. Og når dette påtvinges, samtidig som det er dyrt, og opplevelsen ikke er så annerledes, i tillegg til at dekningen ikke er så god som den ble lovet, så blir folk kritiske og negative, sier han til fagbladet Elektronikkbransjen.

Truet eksistens

Vi spurte digitaldirektør i P4-gruppen, Rune Hafskjær, om hvorfor man ikke beholder FM-nettet sammen med dab.

– Det vil koste uforholdsmessig mye å opprettholde flere nett i vårt landstrakte land, og radioens eksistens vil på sikt være truet dersom vi ikke digitaliserer. Det er helt ordinær fremgangsmåte å bytte ut det gamle når verden går fremover og vi bygger nytt. Det gjør vi med sykehus, flyplasser, veier og det meste annet av offentlig infrastruktur. Sikkerhetsmessig er det også klokt å samles om moderne kringkasting, og dessuten var store deler av FM-nettet uansett klart for omfattende vedlikeholdskostnader etter mange år i drift og således uansett krevde investeringer, sier Hafskjær.

Mobil vs kringkasting

– Kritikerne sier dab er utdatert teknologi, og vil i stedet bruke mobilnettet til å strømme radio på veien?

Dab-salget i første halvår 2017 har steget kraftig etter at FM slukkes for NRK og de kommersielle kanalene i flere områder. Foto: Stian Sønsteng
Dab-salget i første halvår 2017 har steget kraftig etter at FM slukkes for NRK og de kommersielle kanalene i flere områder. Foto: Stian Sønsteng

– Dab og strømming over internett er omtrent like gammelt teknologisk. Begge deler er fullgod digitalradio, men med ulike egenskaper, og lytterne kan selv velge det som er mest hensiktsmessig. Dab er kringkasting og dekker derfor mange lyttere med mange kanaler på en kostnadseffektiv måte. Strømming krever betaling for båndbredde til en mellommann og økt båndbredde for hver eneste bruker, men er et godt alternativ og praktisk supplement for mange, sier Hafskjær.

Heller ikke direktør for beredskap i NRK, Øyvind Vasaasen, mener strømming via mobilnettet kan erstatte kringkasting.

– Folk må gjerne strømme, men det kan fort bli kostbart. Et krav til radio i Norge er at det skal være gratis å lytte til radio. Du skal altså ikke trenge et abonnement hos for eksempel Get eller Telia for å kunne høre radio. Et annet krav er at alle skal kunne lytte til det de vil samtidig. Per i dag er det ikke nok kapasitet i mobilnettet til at alle kan lytte samtidig. Og selv om mobildekningen stadig blir bedre, er den ikke like god som dab-dekningen, sier Vasaasen.

Direktør for beredskap i NRK, Øyvind Vasaasen, mener strømming via mobilnettet ikke kan erstatte kringkasting. Foto: Hans F. Johansson
Direktør for beredskap i NRK, Øyvind Vasaasen, mener strømming via mobilnettet ikke kan erstatte kringkasting. Foto: Hans F. Johansson

Med flere regioner slukket for FM-sendinger for NRK og de kommersielle kanalene, spør vi kritiker Hans-Petter Hansen om hva han mener bør gjøres nå.

– Det er aldri for sent å snu. Men jeg tror det er for sent for stoltheten til en del av disse middelaldrene mennene som for så vidt forstod at overgangen fra FM til dab ikke ville fungere ved en frivillig innføring. Tenk om våre folkevalgte hadde vist samme handlekraft når det kom til utbygging av bredbånd, som det er politisk enighet om er kritisk for distriktsnorge og næringsliv. Dab vil bli gjennomført. Det er jeg ikke i tvil om. Og så vil vi se tilbake på tvangsinnføringen om et tiår som en av historiens dyreste endestasjoner, sier Hansen.

Noe av kritikken kan nok komme av en forventning om at dekningen i tuneller skal bli bedre enn den har vært på FM, men det er det ikke stilt krav om fra politikerne

Mindre støy rundt TV

– Vi hadde en liknende omlegging fra analog til digital TV for noen år siden, det ble ikke like mye debatt. Hvorfor er kritikken så mye sterkere nå?

– Omleggingen fra analog til digital TV skjedde på et mye mer gunstig tidspunkt. TVene ble flatere og digitale. Og ikke minst billigere.

Overgangen ble langt mer naturlig å bli med på, og ga samtidig en mye bedre brukeropplevelse. Timingen var rett og slett mye bedre. Om den samme overgangen hadde skjedd nå i dag, tror jeg det hadde gått enda hardere utover de tradisjonelle tv-distribusjonsselskapene som Get og Canal Digital. TV-seingen blant de yngre er dalende. Skjermen blir fortsatt brukt, men mest av alt til å strømme innholdet via internett. On demand. På deres premisser, sier kommunikasjonsrådgiver Hans-Petter Hansen.

NRK Nordland-lytter, Berit Olderskog, drar i den symbolske spaken da FM-nettet i Nordland blir slukket 11. januar kl. 11.11. Til høyre programleder Geir Schau i Radio Norge. Foto: Stian Sønsteng
NRK Nordland-lytter, Berit Olderskog, drar i den symbolske spaken da FM-nettet i Nordland blir slukket 11. januar kl. 11.11. Til høyre programleder Geir Schau i Radio Norge. Foto: Stian Sønsteng

Lavere terskel i dag

P4s digitaldirektør har noen andre synspunkt på forskjellen mellom overgangene.

Digitaldirektør i P4, Rune Hafskjær, sier det vil koste uforholdsmessig mye å opprettholde FM- og dab-nettene side om side. Foto: P4
Digitaldirektør i P4, Rune Hafskjær, sier det vil koste uforholdsmessig mye å opprettholde FM- og dab-nettene side om side. Foto: P4

– Vi glemmer at det også ved digitaliseringen av TV var en god del offentlig debatt, men den stilnet ganske raskt når seerne fikk områdd seg og oppdaget det nye innholdet. En hovedgrunn til at debatten kan oppleves kraftig nå er at Facebook finnes og har lav terskel for meninger og deltagelse i det offentlige ordskiftet, noe jeg i hovedsak synes er veldig bra. Mitt og P4s inntrykk er forøvrig at de fleste faktisk forstår overgangen, gleder seg over nye kanaler og ikke er spesielt kritiske. Men vi skal ha stor forståelse for at dab krever en endring hos lytterne og at de selv må lære og erfare over tid hvordan dab fungerer. Noen funksjoner virker annerledes, noen steder var det FM-dekning men ikke dab, men oftest motsatt. Bransjen står derfor sammen om omfattende publikumsservice og oppsøkende hjelp i hvert slukkeområde, sier Hafskjær.

– Det har kommet kritikk mot dekningen i tuneller, hva er årsaken til det, og hva kan folk forvente seg av dekning framover?

– Det er Statens vegvesen som er ansvarlig for utbyggingen av dab i tuneller. De bygger ut etter følgende krav: Tuneller som har hatt FM-sendere skal ha dab-sendere, og nye tunneler over 500 meter og med en årsdøgnstrafikk over 5000 skal ha dab-sendere. Det er mange tuneller som ikke har hatt FM-sendere, og det er derfor mange tuneller som ikke kommer til å få dab-sendere. Noe av kritikken kan nok komme av en forventning om at dekningen i tuneller skal bli bedre enn den har vært på FM, men det er det ikke stilt krav om fra politikerne, sier Vasaasen i NRK.

Det er mange tuneller som ikke har hatt FM-sendere, og det er derfor mange tuneller som ikke kommer til å få dab-sendere, sier beredskapssjef i NRK, Øyvind Vasaasen. Foto: NRK
Det er mange tuneller som ikke har hatt FM-sendere, og det er derfor mange tuneller som ikke kommer til å få dab-sendere, sier beredskapssjef i NRK, Øyvind Vasaasen. Foto: NRK
Til toppen