Større og bedre enn noen gang

Digital kringkasting, digital underholdning, bilde- og lydopplevelse med høyere kvalitet enn noen gang.

Tittelen passer både på årets IFA-messe i Berlin, og TVene som ble vist der. De store flatskjermene dominerte også årets messe med imponerende kvalitet og teknisk ytelse. Men bak dem var det også andre viktige nyheter og trender på Funkausstellung 2007.

 

Etter gjennombruddet for to år siden, var fjorårets IFA flatskjermenes messe. Dominansen var så visst ikke mindre i år. Det meste av utstillingen var så preget av store TV-skjermer at det ofte var vanskelig å få øye på andre nyheter.

 

På fjorårets IFA var den vanlige oppfatningen at de fleste kjøpere av flatskjerm i vår del av Europa ville velge 32 og 37 tommer som hovedapparat i hjemmet. I år snakket de fleste om at normen nå er økt til 37 og 42 tommer.

 

Stikkordet er bildeopplevelse. Med god digitalprogramkilde gir dagens og morgendagens TV-apparat en ganske annen opplevelse enn den vi har vært vant til. Vi står midt oppe i det største kvalitetsmessige kvantespranget TV-verdenen har hatt siden vi gikk fra sort/hvitt til farge på skjermen.

 

 

 

Den nye bildeverdenen

Det som var stort for to år siden og større i fjor, var enda større i år. I løpet av få år har vi gått inn i en ny bildeverden. Det er først og fremst den digitale teknologien som har ført oss dit. Men den har ikke bare gitt oss en helt ny TV-hverdag med fjernsynskanalene på en skjerm som er flere ganger større enn 28-tommeren i smalforma t vi har vokst opp med. Vi snakker om en total omveltning av alt vi forbinder med bilder. Den digitale teknologien river ned tradisjonelle skillelinjer. Den digitale bildeverdenen, enten vi snakker om stillbilder eller video, er en datafil, og transporten en datastrøm. I alle tilfeller gjør den nye teknologien det mulig å bearbeide, sende og utveksle informasjon på en langt raskere og enklere måte enn før.

 

 

 

Rekordraskt generasjonsskifte

En av de viktigste trendene på årets utstilling var at vi har fått et generasjonsskifte innen gruppen flatskjermer på bare ett år. Mens alt i fjor dreide seg om HD-Ready-standarden og utstyr for denne, dreide det meste i år seg om full HD. Utviklingen går så raskt at den kan ta pusten fra noen og hver. Når vi i bransjen knapt kan følge med, hvordan er det da for vanlige forbrukere? Ikke før har de lært at de skal kjøpe HD-Ready-skjermer, så fylles butikkene opp av produkter tilpasset full HD. Kvaliteten på de nyeste elektroniske spillene, Blu-ray og HD-DVD, er driverne i dette markedet med vertikaloppløsning på 1080 linjer. Foreløpig ser det ut til at fjernsynskringkasterne holder seg til HD-Ready-standarden med 720 linjer.

 

 

 

Blanke kabinett

Kabinettene, enten det er de tynne rammene rundt flate skjermer eller kabinetter til Hi-Fi-komponenter, hjemmekinoanlegg eller høyttalere, er blanke. Det meste er i sort pianolakkutførelse med enkelte innslag av hvitt. En liten andel av høyttalerne er i ekte tre.

 

Men om rammen rundt TV-skjermen er blank, foretrekker de fleste fabrikanter matt overplate på LCD- og plasmapanelet. Uheldig refleksjon av lys fra vinduer eller belysning er alltid en aktuell del av diskusjonen om hvordan overflaten på skjermen skal være.

 

 

 

Økt interesse for plasma

En av trendene på årets IFA var økt interesse for plasma. Hittil har plasma vært forbeholdt store skjermer, primært mer enn 40 tommer. LCD har behersket nesten hele markedet for mindre skjermer, der den største volumomsetningen har ligget. I tillegg har LCD-skjermene stadig spist seg inn på de større skjermsegmentene og på den måte blitt en hardere konkurrent til plasma.

 

Men nå slår plasmaprodusentene tilbake. På IFA ble det vist HD-Ready plasma fra 32 tommer og skjermer med full HD fra cirka 40 tommer. Samtidig signaliserer flere ledende produsenter at de går sterkere inn for plasma enn før.

 

 

 

Fotobransjen inn for alvor

De store fotoprodusentene har lenge banket på IFA-døren. I år var de til stede for fullt. Sammen med store fotoprodusenter fra elektronikkbransjen, som Sony, Panasonic og Samsung, gjorde Canon, Nikon, Kodak, Olympus, Casio og Pentax årets IFA også til en stor fotoutstilling. Med denne utviklingen kan Berlin-messen bli en stor utfordrer til fotobransjens verdensutstilling Photokina i Köln, i hvert fall innen forbrukersegmentet.

 

Fotobransjen smelter sammen med elektronikkprodusentene når det gjelder HD og bredformat. Stillbildekameraer kommer med LCD-skjermer i 16:9, og når det gjelder videokameraer er både HD og full HD på vei inn i markdet.

 

 

 

Ikke mer SED?

De som så etter hva som skjer med SED-skjermene, ble skuffet. På IFA var det ikke noe å se til superskjermene som Toshiba (og Canon) har vist i flere år, og som mange nok hadde ventet skulle bli kraftig fokusert på en slik messe. Nå virker det som om prosjektet er lagt på is, i hvert fall inntil videre. Ryktene sier at Toshiba har overlatt SED til Canon. Det ser vel mer og mer ut til at det blir for tungt (les kostbart) å lansere en ny skjermtype og oppnå nok v olum til å ha lønnsom produksjon av store skjermer i den meget harde konkurransen mot LCD og plasma.

 

Derimot lever OLED sitt liv i skyggen av LCD og plasma. Det betyr imidlertid ikke at skjermer med organisk lysende dioder vil ha liten betydning i tiden som kommer. Disse panelene er stadig mer aktuelle i produkter med små skjermer, typisk mobiltelefoner og mp3-utstyr. De kommer også etter hvert på større skjermer til TV.

 

 

 

Vind i seilene for HD-DVD

Kampen mellom Blu-ray og HD-DVD som siste generasjons platemedium for høyoppløst video, er så visst ikke over. De som håpet at årets IFA ville gi svar på hvem som vinner, ble skuffet. Selv om de fleste konsernene innen elektronikkbransjen kjører hardt på Blu-ray, har vinden snudd i retning av HD-DVD. Både Paramounts snuoperasjon og salget av HD video har gitt HD-DVD vind i seilene.

 

 

 

Hjemmekino i to kanaler

Hjemmekino står for en stadig større del av det som vises av lydprodukter. Dagens og morgendagens lydprodukter er multimedieanlegg. Lydkilden kan like godt komme fra video og musikkfiler lastet ned på data, som fra tradisjonell CD og radio.

 

På fjorårets IFA så vi tydelig trenden at en del av hjemmekinoutstyret kommer som tokanalsanlegg. Dette ble forsterket i år. Mange sluttbrukere vil ikke ha et stort antall høyttalere, spesielt i en dagligstue. I stedet for 5.1- eller kanskje 6.1-anlegg, satser mange på to gode fronthøyttalere, eventuelt med en basshøyttaler i tillegg for å få bunnen i musikken (2.1). Ett alternativ er et tokanals anlegg med kunstig omgivelseslyd. Et annet er en lydplanke med alle høyttalere i ett kabinett som lett kan plasseres under TV-apparatet.

 

 

 

Navigasjonshallen

Grunnplanet i messens hall 8, der mange produsenter av tung Hi-Fi har rådet grunnen i mange år, var i år inntat t av navigasjonsprodusenter. Denne produktgruppen er en av de raskest voksende for tiden, den har funnet sin selvfølgelige plass på IFA, på samme måte som på 3GSM World i Barclona og på CeBIT i Hannover. I tillegg til spesialprodusentene, ser vi at også at de største elektronikkprodusentene viser slike produkter for å være i markedet og ta sin del av kaka.

 

 

 

Kineserne banker på

Kina er blitt giganten innen produksjon av forbrukerelektronikk. Kinesiske fabrikanter nøyer seg imidlertid ikke bare med å være OEM-produsenter for mer berømte merkenavnene i Japan, Korea eller Europa. Nå vil de selv på banen. På IFA stiller de med store, profesjonelt konstruerte utstillingsarealer. Litt av en overgang fra de små, grå båsene de satt inne i tidligere!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Til toppen