TYKT BEDRE ENN TYNT mener Samsung om PC-skjermer

– Ønsket om å gjøre bærbare datamaskiner tynnere har sine store ulemper. En av de viktigste er at det går ut over kvaliteten av skjermene.

– For snart et år siden lanserte vi en serie høykvalitets dataskjermer i bredformat. Det viktigste var ikke prisen, for denne serien var dyrere enn andre stasjonære dataskjermer. Her la vi inn vår aller beste teknologi med for eksempel responstid på to millisekunder og veldig bra fargegjengivelse, sier Linden.

– Hva skjer med skjermene i de bærbare datamaskinene?

– Dessverre er det ikke den samme utviklingen der som på de stasjonære skjermene. Når en skjerm skal gjøres tynn, må man gjøre mange kompromisser. Med dagens teknologi går det i prinsippet ikke an å gjøre en så tynn skjerm, som i de bærbare maskinene, like god som en separat skjerm.

Linden mener skjermen i bærbare maskiner er en slags nødløsning som er grei å bruke når en maskin skal være tilgjengelig over alt. Hvis du jobber med en bærbar maskin over lang tid, mener han du absolutt bør ha en stasjonær skjerm i tillegg. 60 prosent av alle datamaskiner som selges i dag er bærbare, men færre og færre kopler til en ekstern skjerm. Valget av en relativt tykk skjerm i en bærbar dataskjerm er ikke først og fremst et prisspørsmål, men mer styrt av folks ønske om en tynnest mulig maskin. På sikt vil trolig OLED-teknologien gjøre at man kan lage så tynne skjermer med samme kvalitet som man i dag har på tykkere kvaliteter.

Bredt og større

Bredformat er i ferd med å overta markedet for dataskjermer. I tillegg blir også disse skjermene stadig større.

– Etterspørselen etter 22-tommers skjermer ble raskt så stor at vi ikke kunne levere nok. Nå ser vi samme overgang til 24 tommer. TN-teknologien (Twisted Nemathics) har gjort det mulig å lage så store skjermer med samme kvalitet som de mindre for eksempel innen områdene grafikk med raske bevegelser og fargegjengivelse, sier han.

I dag har 22-tommers skjermene oppløsning på 1680x1050, som er like under full HD, men bedre enn HD ready. På 24 tommers skjermene er denne oppløsningen enda høyere, 1920x1200. Det gjør at man for eksempel kan redigere programmer med full HD på slike skjermer.

– Vil det bli behov for enda større skjermer?

– Jeg tror det går en grense et sted, kanskje på 30 tommer. En viktig faktor er at du sitter nærmere en dataskjerm enn det du vanligvis gjør med en TV-skjerm. Det betyr at øynene og hodet må bevege seg mye når du har med en stor skjerm å gjøre. Skjermen må ikke bli så stor at du må vri på nakken.

Satser på skrivere

På årets Cebit viste Samsung for første gang et komplett utvalg av skrivere fra små modeller med spesiell vekt på design og mellomstore beregnet på forbrukermarkedet eller små kontor. I Norden har Samsung sin største markedsandel på skrivere i forbrukermarkedet, men Johannesson forteller at de nå har kraftig vekst i forretningsmarkedet. I følge han er Samsung i dag nummer to på det nordiske markedet for laserskrivere.

– Hvordan skal dere komme enda høyere og bli markedsleder?

– Vi vil utfordre og velte om skrivemarkedet. Jeg tror vi vil vinne mye på effektiviseringen vi gjør av skriverne og at de blir billigere. Her kan det være mye å hente for både den som skal ha en liten skriver og dem som trenger større modeller til hjemmekontoret. Det dreier seg også om gode serviceløsninger og programvare til skriverne.

– Hvilke råd vil du gi til de som skal selge skriverne?

– De som selger skrivere bør i første rekke finne ut av kundens behov. I dag finnes det laserskrivere som passer de fleste. Utvalget er stort. Vi har verdens minste laserskriver og leverer også store multifunksjonsmaskiner, sier Johannessen.

Han legger videre vekt på at en skriver ikke lenger behøves å oppfattes som stygg. En skriver kan ha design og materialvalg for å passe et interiør også i stue og for eksempel i nærheten av andre elektroniske produkter. Et eksempel er kabinett i svart pianolakkfinish, slik mange TV-apparater er i dag.

Samsung satser mer på laser enn på blekkskrivere og ser ikke blekkskrivere som et reelt alternativ på de fleste bruksområder. Unntaket er fotoskrivere, der blekk fortsatt regnes som det beste. Johannesson mener også at laserskrivere er det mest kostnadseffektive og best egnet totalt sett etter forbrukernes behov over lang tid.

Sterke på miljø

– Vi er ekstremt miljøbevisste og ligger som nummer to på Greenpeace sin liste for grønn elektronikk. Når det gjelder skrivere er det aller viktigst at fargekassettene blir samlet inn og gjenvunnet. Vi har et aktivt system der vi tar fargekassetter i retur. Kundene får poser der de legger tomme kassetter og sender de inn til destruering.

Powered by Labrador CMS