MAN KAN SKRU UTEN FAGBREV

– Denne våren har det vært en het potet i verkstedbransjen; hva kreves for å skru på elektrisk utstyr? sier Kyrre W. Kielland.

Publisert Sist oppdatert

Han er partner i Advokatfirma Ræder DA, og tok på høstmøtet til verkstedkjeden Elesco Norge for seg en sak sist vinter, der et verksted fikk besøk av det lokale eltilsynet. De hadde skrudd i 40 år, hadde fagbrev på TV og radio, men fikk beskjed om at de ikke kunne skru på hvitevarer.

– I Elektroforetaksforskriften (Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr, red. anm.) heter det at den som reparerer elektrisk utstyr skal ha relevant fagbrev, og at den som har det faglige ansvaret skal oppfylle dette kravet eller ha relevant master- eller bachelorgrad eller toårig utdanning som fagskoletekniker. Dette går på sikkerhet. Utstyr er koplet på strøm, og stadig oftere til vann, sier Kielland.

Verkstedet som fikk besøk av eltilsynet fikk en avviksmelding; faglig ansvarlig var dataelektroniker, og de fikk beskjed om at de ikke kunne reparere hvitevarer.

Den sover nok bedre om natten som slipper å bekymre seg for hva myndighetene og leverandørene finner på

– Dette er en kjip melding å få, med to ukers frist til å rette opp i dette. Men, det er et unntak: hvis du skrur som representant for produsenten gjelder ikke forskriften, og dermed ikke kravet til fagbrev. Dette unntaket brukte vi for å redde verkstedet; vi sa at verkstedet bare skrur for leverandørene, sier Kielland.

Han fortsetter:

Må ha fullmakt

– Hva betyr dette i praksis? Hvem som helst kan ikke si at de reparerer for en produsent, og det er en del finurligheter her. En representant for Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB), som holder til rett over sundet her i Tønsberg, mente dette var uhørt; at unntaket bare gjaldt produsentene. Dermed fikk vi en diskusjon. Det er et par ting man må forholde seg til, om man vil skru uten fagbrev. Du må ha en eller annen tilknytning til produsenten, men behøver ikke være ansatt der. Det holder med en avtale, at du skrur på vegne av produsenten. Man må være gitt fullmakt at man representerer produsentens interesser, og handler på vegne av produsenten. Det er nettopp det dere gjør, i hvert fall i garanti- og reklamasjonssaker. De aller fleste av dere vil oppfylle kravene i unntaket gjennom Elescos avtale med produsentene. I tillegg må dere ha kjennskap til produktene, og det har dere for eksempel etter en faglig samling som dere nå er på her i Tønsberg, sier Kielland til de Elesco-ansatte på verkstedkjedens høstmøte.

Han sier det ikke kreves at hver enkelt ansatt må dokumentere dette, men anbefaler at forsamlingen sparer på det de får av kursbevis og dokumentasjon.

For flere produsenter

– Et annet spørsmål som dukket opp, var om man kan skru på vegne av flere produsenter. Vi fant i samråd med DSB ut at det må være lov, sier Kielland og viser til noen begrensninger:

– Verkstedet må avregistrere seg fra Elvirksomhetsregisteret, og man kan ikke skru for andre leverandører enn dem man har avtale med. Hva med betalbar service? Ja, dette er fortsatt på vegne av leverandøren, hvis det på stedet oppdages at det ikke er en garantireparasjon. Men, å direkte henvende seg til kundene for å foreta betalbar service er på grensen til det man bør gjøre, sier Kielland.

Overfor fagbladet Elektronikkbransjen presiserer han at selv om det finnes unntak fra kravet til fagbrev, så er det helt klart en fordel å ha et selvstendig grunnlag for verkstedsdriften med et fagbrev.

– Drift basert på unntaket har visse begrensninger, og vil til enhver tid være basert på myndighetenes og leverandørenes velsignelse. Den sover nok bedre om natten som slipper å bekymre seg for hva myndighetene og leverandørene finner på, sier Kielland.

Stiftelsen Elektronikkbransjen, som er utgiver av fagbladet Elektronikkbransjen, har en avtale med Advokatfirma Ræder DA om juridisk bistand på vegne av bransjen og stiftelsens medlemsbedrifter.

Powered by Labrador CMS