HANDLERE OG LEVERANDØRER SKILLER LAG

1935: Skuespillerne Nanna Stenersen (t. v.) og Eva Drangsholt i en scene der de lytter til radio. Foto: Teaterhistorisk samling/Oslo Museum

1934-1943: I 1938 skiller handlere og leverandører lag, men samarbeidet er fortsatt godt. Krigen setter sin begrensing på radiosalget.

Publisert Sist oppdatert

1934-1943

I anledning bransjeforeningens 100 års-jubileum i 2024, publiserer vi ti artikler som tar for seg tiår for tiår. Artiklene er små tidsglimt, basert på hva vi har funnet i våre historiske årganger, og samles etter hvert som de publiseres på denne lenken.

Denne artikkelen tar for seg perioden 1934 til 1943, i bransjeforeningens 100-årige historie.

Ved etableringen av Norske Radiohandleres Landsforening (NRL) i 1924, er både produsenter, grossister og detaljister med. På en ekstraordinær generalforsamling i februar 1938 skiller man lag. Dermed blir NRL, som to år tidligere har byttet navn til Norsk Radiohandels Landsforbund, et rent detaljistforbund. Samtidig etableres Radio-Leverandørenes Landsforbund (RLL), og opp gjennom årene skal de to foreningene være medspillere og motparter, også med ulike formelle samarbeid, inntil de i 1998 igjen går sammen i det som i dag er Stiftelsen Elektronikkbransjen.

 

Diskusjonens bølger

Ingeniør Einar Arnau fra Oslo, som er formann i NRL fra 1936 til 1938, kaller splittelsen i 1938 et viktig avsnitt i handlerforeningens historie:

– Det viktigste som ble gjennomført var jo at vi fikk slått fast at NRL skulle være en sammenslutning for detaljister. Generalforsamlingen på Engebret Café høsten 1936 ble meget bestemmende for foreningens videre arbeide. Det var øyensynlig Oslo-foreningen og Stavanger-foreningen som gikk sterkest inn for at foreningen skulle deles, og detaljistene ha sitt eget forbund. Det var sterke krefter i sving for å få forslaget kullkastet, og det var med knapt flertall at vi fikk nyordningen i stand. Diskusjonens bølger gikk høyt, skriver han.

Deltakerne på NRLs styremøte i januar 1937: Sittende foran K. Sandvik (f. v.), Einar Arnau, Polak og sekretær Sv. Hjorth-Johansen. Bak f. v. Sverre Holmsen (Oslo), Lars Sterud (Fredrikstad), Olaf T. Ranum (Trondheim), R. Köpke og Gihbsson (Oslo).

Overrettssakfører Henry Hvam går i 1938 inn som sekretær i NRL etter Sverre Hjort-Johansen, som går over i samme stilling i leverandørforbundet RLL. Denne foreningen har fra starten 28 medlemmer, «den overveiende del av radiofabrikanter, importører og grossister».

Siden 1934 hadde man fått enda en forening, Norske Radiofabrikanters Forbund, som ble dannet da konkurransen mellom importører og de norske fabrikantene ble stadig mer markant. De fleste medlemmene her er samtidig med i NRL, og forbundet nevnes for siste gang i våre spalter i 1978, da Tandbergs Radiofabrikk tar over sekretariatet samtidig med at Radiofabrikkenes Pantentkontor nedlegges.

1939: Erling Syringens butikk på Elverum, med radioer, platespillere og kameraer i utstillingsvinduene. Foto: Erling Syringen/Stiftelsen Glomdalsmuseet

 

Ulike oppfatninger

Når det gjelder splittelsen av handlere og leverandører, heter det i bransjebladet i forbindelse med 30 års-jubileet i 1954 at «den organisasjonsmessige skilsmisse førte imidlertid ikke partene fra hverandre. Tvertimot etablertes en god kontakt, som stadig er blitt videre utbygget».

Dette står i en smule kontrast til beskrivelsen daværende styreformann Rolv Snare kommer med i sin tale under 60 års-jubileet til NRL i 1984:

Den første utgaven av bransjebladet kommer ut i januar 1937. Som i dag finansieres det av annonsørene, og storsuperen Tungsram Magic pryder forsiden.

– Det første organiserte innkjøpssamarbeidet på handlersiden skjedde allerede i 30-årene. Hensikten var å få samme betingelser hos leverandørene som grossistene. Dette satte leverandørgruppen seg imot. Innkjøpssamarbeidet ble likevel etablert under navnet Norsk Radio Engros AS. Samarbeidet mellom detaljhandelsgruppen og leverandørgruppen var etter hvert blitt stadig mer anstrengt. En skilsmisse var ikke til å unngå, sier Snare.

Mens handlere og leverandører fortsatt er samlet i ett forbund, kommer den første utgaven av bransjebladet ut, i januar 1937. Om dette skriver NRLs formann Einar Arnau:

– Vi vil ha for øie den kolossale utvikling i radiobransjen og følge denne videre, således at våre medlemmer kan holdes à jour både med den tekniske og forretningsmessige utvikling.

Fagbladet Elektronikkbransjen nr. 3/2024 er blad nr. 800 i rekken, og alle utgaver ligger med søkefunksjon tilgjengelig på elektronikkbransjen.no/historiskarkiv.

 

Redselsvelde

Disponent M. G. Kvaal (Oslo), som var formann i NRL fra 1934 til 1936, er den første redaktør av bladet. Snaut to år senere, den 1. september 1939, går Tyskland til angrep Polen, med den etterfølgende konsekvens at Storbritannia og Frankrike den 3. september erklærer Tyskland krig. Den 17. september rykker russerne inn i det østlige Polen, og den 30. september går Sovjetunionen til angrep på Finland.

– Vi håper 1940 snart må bringe en lykkelig avslutning på det redselsvelde som nu hersker omkring oss, står det årets siste utgave av Radiohandleren i 1939.

Når nr. 1/1940 kommer ut i januar, heter det:

– Når Landsforbundet for snart to år siden gikk over til å bli et rent detaljhandlerforbund, som leverandørfirmaer ikke lenger kan være medlem av, reistes samtidig et naturlig ønske om å bringe forbundets navn i bedre samsvar med forbundets endrede egenart uten dermed å gi slipp på det tradisjonsrike NRL. Denne sak har fått en heldig løsning på den måten, at forbundet ved årsskiftet tok navnet Norske Radioforhandleres Landsforbund.

Dette er tre måneder før Tyskland den 9. april går til angrep på Danmark og Norge, men Riksmessen i Leipzig som åpner 3. mars får likevel bred omtale.

Samtidig står det:

 

Veggene har ører

– Myndighetene ber om at bladene viser forsiktighet i omtale av årsberetninger og utsyn over norsk handels- og industrivirksomhet. Der tales og skrives så altfor meget i dette land, selv veggene har ører (...). Vi skal såvist ikke røpe hemmeligheter. Det nytter dog neppe å legge skjul på den kjensgjerning at omsetningen i radiobransjen stort sett var noenlunde tilfredsstillende i året som gikk. Importtallene var noe lavere enn for 1938, men ikke så svært meget. Den innenlandske tilvirkning holdt sig bra oppe og har tatt sikte på å gjøre sig mest mulig selvhjulpen fremover. Selv om morgendagen alltid er uviss, arbeids det planmessig og målbevisst på å møte fremtidens krav. Den menneskelige optimisme er ukuelig, den skaper vår utrolig hurtige tilpasningsevne og bærer menneskeheten videre frem over selv de mest oprørte oceaner av elendighet, dumhet og forbrytelse.

Søkehjulet på Tandberg Sølvsuper 4. Foto: Teigen fotoatelier/Norsk Teknisk Museum
I 1937 koster en Tandberg Sølvsuper 4 med fire rør og likeretter 330 kroner, pluss en stempelavgift på 33 kroner. Foto: Teigen fotoatelier/Norsk Teknisk Museum

Nr. 2 og 3 kommer ut i februar og mars 1940, er begge på bare 16 sider, og nevner knapt krigen i Europa. Derimot refereres det i nr. 2 til et vedtak i Oslo Radiohandleres Forening, der det henstilles til fabrikantene om å «ta et lite pust i bakken før de sender nye modeller på markedet, da dette for nærværende har mere enn nok med å fordøie de modeller som allerede er bragt frem».

 

Skjebnetung dag

Så blir det stille på bladfronten, til nr. 4 kommer ut i august. Redaktør M. G. Kvaal skriver på lederplass:

Skuespillerne Tore Segelcke (t. v.) og Harald Schwenzen i Radioteatrets fremføring av «Regina Victoria», rundt 1940. Foto: Teaterhistorisk samling/Oslo Museum
Ingrid Stensrud på utflukt med en reisegrammofon fra His Masters Voice på 1940-tallet. Foto: Anno Domkirkeodden
1942: Øystein (t. v.) og Rolf Hauge lytter til grammofonen hjemme i Vadsø. Foto: Leif Hauge/Finnmark Fylkesbibliotek
Søkehjulet på Tandberg Sølvsuper 4. Foto: Teigen fotoatelier/Norsk Teknisk Museum
Advokat Henry Hvam er fra 1938 forbundssekretær og senere direktør i NRL, samt redaktør i bransjebladet fra 1948, til han går av i1972, da dette bildet er tatt.
Programsekretær Einar Schibbye dekker Oslodagen på slutten av 30-tallet, fra NRKs første reportasjebil, en Ford 1934, spesialbygd av N. Jacobsens Karosserifabrikk i Oslo. Foto: Oslo Museum

– Det forrige nummeret av Radiohandleren lå på ekspedisjonens bord ferdig til avsendelse hin tirsdag morgen den 9. april 1940 som så uventet skulde bli en av de mest skjebnetunge dager i Norges rikes tusenårige saga. Hvor mange av abonnentene som fikk vårt lille hefte til slutt vet vi ikke, alle fikk annet å tenke på, og vi har ikke kunnet komme igjen før nu.

Innholdet i bladet viser at bransjen drives videre, og det kalles blant annet inn til landsmøte på Hotell Continental i Oslo den 10. september. En notis rapporterer at lyttertallet er 420.000.

 

Stemmen fra London

I 1941 må alle som ikke er medlem av Nasjonal Samling levere i radioene sine, som her på bedehuset i Moelv. Foto: Anno Domkirkeodden
Toralv Øksnevad, «Stemmen fra London», var ofte den som leste nyheter på norsk under krigen. Her fotografert i 1949. Foto: Leif Krohn Ørnelund/Oslo Museum

Under krigen tar tyskerne over alle medier. De setter inn nazivennlige redaktører i avisene, mens NRK får sende «ufarlige» program, direkte underlagt okkupasjonsmakten. De allierte klarer likevel å sende på andre frekvenser, og sommeren 1941 kommer derfor en forordning om at alle må levere inn sine radioapparater, med unntak av NS-medlemmer. Totalt blir rundt 538.000 radioer innlevert. Mange beholder og gjemmer radioen, og «Stemmen fra London» blir et begrep. På langbølgen kan man ta inn de frie norske sendingene fra BBC, laget av NRK-medarbeidere som har fulgt den norske regjeringen i eksil. Sendingene starter alltid med paukeslagene fra Beethovens femte symfoni, Skjebnesymfonien, og introduksjonen «Dette er London, med nyheter på norsk», ofte opplest av Toralv Øksnevad.

 

En får bøye seg

Både i 1941 og 1942 kommer det ut seks utgivelser av bladet, i 1943 tre utgaver, og i løpet av krigsårene preges bladet i stadig større grad av den tyske okkupasjonsmakten. Samtidig inneholder både den redaksjonelle teksten og annonsene mer eller mindre skjulte budskap om hva man synes om okkupantene.

Men så, i nr. 3/1943, står følgende melding på forsiden av bladet:

– Med heimel i lov av 22. februar 1943 om alminnelig nasjonal arbeidsinnsats har Næringsdepartementet bestemt at «Radiohandleren» skal slutte å utkomme fra 1. juni d. å. Formål som i øyeblikket er mere livsviktig skal forbeholdes det som er av materialer og av arbeidskraft. En får bøye seg for det og bladet stanser derfor no etter 6 ½ års virke.

Artikkelen er tidligere publisert i papirutgaven av fagbladet Elektronikkbransjen nr. 3/2024, som ble distribuert uke 25. Her kan du lese artikkelen og bla gjennom digitalutgaven av bladet. Du kan lese alle utgaver av bladet digitalt, fra og med nr. 1/1937, på elektronikkbransjen.no/historiskarkiv.
Powered by Labrador CMS