NORGES FØRSTE HØRSELSKJEDE

Gründer og daglig leder Harald Næs åpnet butikken Hør på Byporten i Oslo i juni i fjor, etter å selv ha opplevd hvor vanskelig det var å få hjelp til en hørselsskade via det offentlige.

– Jeg hadde en uheldig reise for å få hjelp til en akutt skade i mellomøret. Jeg var innom både det offentlige og det private, det var veldig lang ventetid, og underveis mistet jeg jobben. Jeg fikk ikke fulgt med, og på grunn av stigmaet beheftet med hørselstap turte jeg ikke si fra underveis, sier Næs.

Fra arbeidsledig til gründer

Etter å ha mistet jobben med forbedring av systemprosesser innen finans i Sparebank 1-gruppen, måtte Næs tenke nytt.

Erfaringen med å ha gått mellom Nav og konsultasjoner på øre-nese-hals-avdelinger for å finne ut av hørselstapet, skapte ideen om å snu på hele måten vi tenker på dårlig hørsel for å komme stigmaet til livs. Med butikken Hør vil han endre måten å tenke på hørselsrammede på; fra pasienter til kunder i butikk.

– Vi har sett på reisen optikerne har gjort. Før var briller var noe du fikk av legen, nå er det 750 optikerbutikker i Norge, hvor briller både er et hjelpemiddel, men også design. Vi ønsker på samme måte å være en butikk du besøker som kunde, ikke pasient, samtidig med at vi har audiografenes ekspertise i butikken, sier Næs.

Nettopp stigmaet er noe av det Næs og de andre ansatte i Hør ønsker å bekjempe. Butikken ser ut som en high-end lydbutikk, med lyst treverk, et gjennomført designspråk og kule bilder på veggene.

I butikken er det tre audiografer, butikksjef Thomas Børde og tre deltidsansatte som jobber med lyd og lydproduksjon, og som er studenter fra Westerdals.

– Vi gjorde blant annet et stunt med Kristoffer Schau og The Dogs. Hele bandet fikk en hørselstest her hos oss, og fikk formstøpte propper. Vi har også lydteknikere som kommer innom, ikke minst fordi de tidligere måtte gå innom spesialbutikker med kort åpningstid, sier butikksjef Børde.

Kjente varemerker og spesialprodukter

Han sier Hør både er en butikk, men også et kompetansesenter. De har jobbet mye med å få på plass den riktige miksen av produkter.

– Lyd og hørsel hører sammen, men det gjør det ikke i det offentlige. Der tenker ikke forebyggende i det hele tatt. Vi har både høreapparater, hørselsvern i ulike utforminger, hodetelefoner for voksne og barn, og det kommer nå mye spennende på «hearables»-siden, som kan bundles sammen. Det er både nye oppstartsselskaper og mer etablerte merker som ser at produkter hvor du tilpasser lyden etter din egen hørsel er spennende, sier Børde.

Hør har både kjente merkevarer som blant andre Libratone, Sennheiser og Beoplay, forebyggende ACS støypropper, egne avtaler med finske Quiet One og IQbuds, produkter fra Aftershock og RHa, og mer. For barn har de produkter fra Puro og Buddyphones, med fokus på trygg lyd.

– Utfordringen er å finne produkter som ikke er i alle andre kjeder, og som lar folk nye trygg og god lyd. Akkurat nå er timingen veldig god, det skjer mye på lydsiden, og hearables er veldig spennende, sier Børde.

Utrykket «hearables» brukes om smarte hodetelefoner og lydprodukter, som både kan spille musikk, gi det stemmestyring, bruke kunstig intelligens for å levere riktig lyd i riktige omgivelser, fjerne bakgrunnsstøy og mer.

Ny teknologi gir nye muligheter

– Nå har man fått høy prosessering av data i veldig små chipper som kan analysere lydbildet flere ganger per sekund. Det gjør at man kan skille mellom støy og tale, forsterke stemmer, strømme musikk og lyd trådløst, og styre det hele via en app på telefonen. Et eksempel er blåtannhodetelefonene Aventho fra tyske Beyerdynamic. De sjekker hørselen på brukeren, og justerer lyden slik at den skal oppleves slik den en gang var. Hodetelefonene, sammen med en app, bruker seks minutter på å analysere hørselen til brukeren. Siden husker de resultatet, og bruker profilen uavhengig av hvilken kilde du spiller fra, sier Næs.

– Hvordan har responsen fra leverandørene vært?

–  Vi har møtt veldig mange produsenter og leverandører, og alle har vært utelukkende positivt til konseptet. Hør kan ikke konkurrere på pris på de store kjedene, så vi må levere kvalitet, kompetanse og de riktige produktene, sier Børde.

Ifølge Hørselshemmedes Landsforbund vil det være 1,2 millioner nordmenn med en form for hørselsskad som trenger hjelp, om to år. I tillegg kommer de som bør forebygge, og det behovet er minst like stort, ifølge Næs.

– De aller vanligste hørselsskadene er at diskanten svekkes, det er forbundet med alder. I tillegg kommer medfødt hørselstap, og mellomøreproblematikk. Vil man motvirke forandringer strukturelt i hjernen, bør man starte tidlig med hørselshjelp. Man holder seg ung ved å begynne tidlig med forebygging, det er motsatt av hva mange tror, sier fagansvarlig audiograf Heidi Sabatier-Olne.

Det gjør at Hør har planer om å vokse. 

Ser etter investorer

– På kort sikt ser vi på å åpne to butikker til, og er på jakt etter investorer. Vi satser på å hente inn 15 millioner nå, og på lang sikt tror vi det er plass til 10 butikker av vårt slag i Norge, sier Næs.

– Hvor viktig er det å ligge i et kjøpesenter?

– I en undersøkelse vi har gjort, viser det seg at 50 prosent ønsker å handle denne type produkter på et kjøpesenter, mens 50 prosent gjerne vil i frittstående butikk. For oss er det viktig at vi ligger nært et transportknutepunkt. Her på Byporten får vi kunder fra steder en togtur unna Oslo, og også taxfree-kunder som kommer utenlands fra, sier Næs.

Han sier det aller viktigste likevel er tilgjengelig.

– Vi kan ikke bare ha åpent åtte til fire, vi må være der folk er og til tider på døgnet som gjør at de ikke trenger å ta seg fri fra jobb for å komme til oss, sier gründeren.

Næs sier de allerede har fått henvendelser fra andre aktører om nye butikkåpninger.

– Vi lever i en veldig støyete verden, og byer og kjøpesentre som vil ha oss har allerede tatt kontakt. Sentre i Kristiansand og Hamar, samt Thon-gruppen har henvend seg, men det er et spørsmål om både kostnader og tid. Vi er optimister, men må skape synlighet og finne investorer for å vokse videre, sier Næs.

Fra tre til 40 tester

Tinnitus blant ungdom er også et stort problem, og ett av markedsføringstiltakene Hør har gjort, er å være til stede på landets festivaler.

– Vi var blant annet på Over Oslo i fjor og delte ut støypropper, og det er noe vi ønsker å fortsette med de skumgummigreiene du får utdelt gratis ødelegger bare opplevelsen. Miniøya og Øya hadde vært gøy å være med på, for eksempel med klokker for spedbarn, sier Næs.

Mer fokus på markedsføring har også hatt effekt på besøk i butikk.

– I februar annonserte vi i Aftenposten, A-magasinet og Innsikt, og tilbød gratis hørselstest. Da gikk vi fra tre til 40 tester i uka, det er en effekt man sjelden får av markedsføring. Jeg tror mange fikk en vekker da de så annonsen. De har kanskje tenkt på å teste seg lenge, men terskelen i systemet har vært for høy. Vi er første butikk i Norge, kanskje i verden, som ligger på et kjøpesenter, hvor du kan komme på drop-in hørselstest og komme ut med høreapparat samme dag, sier Næs.

– Har dere noe samarbeid med det offentlige apparatet?

– Nei, ikke per dags dato. Vi vet at 50 prosent av hørselshemmede ikke bruker det apparatet de får, og det taper Nav penger på. Vi har snakket med Helsedepartementet, og det kunne vært et spennende samarbeid, men vi er ikke der ennå. Så enn så lenge konkurrerer vi med en gratistjeneste. Men betalingsvilligheten hos nordmenn er der, sier Næs.