HVILKE REKLAMASJONSFRISTER GJELDER?

Løper det ny reklamasjonsfrist etter at selger har hatt varen til reparasjon eller omlevering?

I henhold til Stiftelsen Elektronikkbransjens egne tall produseres og selges forbrukerelektronikk for mange milliarder kroner hvert år. De aller fleste av disse produktene lever opp til forbrukerens forventninger med tanke på holdbarhet og andre egenskaper. Det er likevel slik at det også selges produkter som ikke holder mål. Dette kan for eksempel være fordi varen har en produksjons- eller kvalitetsfeil, eller at varen ikke svarer til det forbrukeren hadde grunn til å forvente av varen. I forbindelse med kjøp og salg av varer har både selger og kjøper rettigheter og plikter, og en av de kanskje aller viktigste pliktene for kjøper er å reklamere på oppdagede feil og mangler i tide. Konsekvensen av at det ikke er reklamert i tide er nemlig at forbrukeren taper sitt reklamasjonskrav.

 

Hvilke frister gjelder egentlig, og hva skjer med reklamasjonsfristen etter at selger har hatt varen til reparasjon eller har omlevert varen til ny vare? Hvilke konsekvenser får eventuelle nye frister for vurderingen av om det foreligger en kjøpsrettslig mangel? Fra selgerssiden har også spørsmålet om forbruker har reklamasjonsrett til ”evig tid” vært stilt.

 

Relativ og absolutt reklamasjonsfrist

Det følger av forbrukerkjøpsloven at forbruker må reklamere på varen innen rimelig tid (relativ frist) etter at mangel på varen er oppdaget, eller burde vært oppdaget. Det presiseres også i loven at rimelig tid aldri vil være kortere enn to måneder fra det tidspunktet forbrukeren oppdaget mangelen. Ut over denne to-måneders-fristen må det gjøres en konkret vurdering av om det anses reklamert i tide. Her vil det ha blant annet ha betydning hvilken vare og mangel det gjelder, samt om spesielle forhold på forbrukerens side har gjort at reklamasjonen er framsatt etter to-måneders-fristen. Reklamasjon etter tre-fire måneder vil nok være utenfor rimelig tid. Når det gjelder hvilke feil forbrukeren burde oppdaget oppstilles ingen spesiell undersøkelsesplikt i loven, men det er antatt at man i alle fall kan kreve at forbrukeren gjør en rimelig mottakskontroll av varen. Dersom varen ikke tas i bruk med det samme, vil det være rimelig å kreve av forbrukeren at han eller hun ser over varen og eventuelt emballasje i tilfelle synlig feil/skade.

 

I tillegg til at forbrukeren må reklamere innen rimelig tid etter feil er oppdaget eller burde vært oppdaget, må forbrukeren reklamere innenfor absolutte frister for reklamasjon. Det følger av forbrukerkjøpsloven at forbrukeren må reklamere innen to år etter varen ble kjøpt. Dersom varen er ment å vare vesentlig lenger enn to år, er reklamasjonsfristen fem år. Blir reklamasjon framsatt etter disse fristene medfører det normalt at forbrukerens krav går tapt. Unntak kan tenkes hvor mangelen er oppdaget like før fem-års-fristen er gått ut, og det blir reklamert like etter, men fortsatt innenfor rimelig tid etter feilen ble oppdaget. I slike tilfeller blir det i realiteten et spørsmål om forbrukeren kan legge frem tilstrekkelig dokumentasjon på at feilen oppsto innenfor de absolutte frister.

 

Ny frist ved reparasjon og omlevering?

Her forutsettes at forbruker har reklamert i tide og at det foreligger en kjøpsrettslig mangel ved varen som er reparert, eventuelt at forbruker har fått omlevering til ny vare av selger. Spørsmålet som oppstår er om forbruker får ny absolutt reklamasjonsfrist på den omleverte varen.

 

Gjelder det samme for den reparerte varen?

Det følger av forarbeidene til forbrukerkjøpsloven at det løper ny reklamasjonsfrist ved omlevering av varen. Det vil si at det løper en ny frist fra forbrukeren overtar den nye tingen. Grensen mellom omlevering og omfattende reparasjoner er ikke alltid like enkel å fastsette, og i de tilfeller hvor reparasjonen er så omfattende at det i realiteten kan likestilles med en omlevering er det antatt at ny reklamasjonsfrist også begynner å løpe i slike tilfeller, se for eksempel Forbrukertvistutvalgets sak 2007/212, hvor det ble gitt ny frist ved omfattende reparasjon av et solvarmeanlegg.

 

Når det gjelder avhjelp i form av reparasjon er situasjonen noe mer sammensatt. Av forarbeidene til loven fremgår at det løper ny frist ved utskiftning av vesentlige komponenter, men det sies ingenting om den nye reklamasjonsfristen gjelder hele varen eller bare den utskiftede del. Gode grunner taler for at ny frist bare gjelder den utskiftede del, ellers ville forbrukeren få utvidet reklamasjonsfrist på deler som ikke har vært mangelfulle. Samme konklusjon kan man lese ut av dom fra Follo Tingrett avsagt 21.12.2010. Saken gjaldt reklamasjon på en oppvaskmaskin hvor en vesentlig komponent (spylearmveksleren) ble skiftet to ganger innenfor fem-års-fristen. Etter fem-års-fristen var gått ut, men innenfor ny reklamasjonsfrist, oppsto igjen feil på samme komponent og forbruker reklamerte på dette til selger med krav om heving av kjøpet. Leverandøren avviste ansvar for den siste feilen i det de mente at funsksjonssvikten denne gang skyldtes en elektrisk feil og ikke spylearmveksleren som sådan. Tingretten fant at dette dreide seg om to teknisk adskilte årsaker til feilen, og at det dermed ikke dreide seg om samme feil som tidligere. Tingretten konkluderte med at det var reklamert for seint fordi det ble reklamert etter fem-års-fristen. Altså gjaldt ny reklamasjonsfrist bare feil knyttet til spylearmveksleren som sådan og ikke andre feil (i dette tilfellet vannlekkasje), selv om denne feil blant annet førte til feilfungering av spylearmveksleren.

 

Konsekvenser for mangelsvurderingen

Har forbruker reklamasjonsrett til ”evig tid”? Etter å ha fastslått at ny reklamasjonsrett er begynt å løpe, etter en omlevering eller i forbindelse med utskiftning av vesentlig del, oppdages igjen samme mangel på varen. Vi er nå utenfor den opprinnelige absolutte frist på henholdsvis to eller fem år, men innenfor ny reklamasjonsfrist. Hvilken betydning får dette for vurderingen av om feilen anses som en kjøpsrettslig mangel selger blir ansvarlig for?

 

Selv om ny reklamasjonsfrist begynner å løpe, er det ikke dermed sagt at mangelsvurderingen må vurderes med utgangspunkt i den nye fristen. Dersom man eksempelvis skulle vurdere forbrukerens berettigede forventning til varens holdbarhet og levetid ut i fra ny frist, vil forbrukeren komme bedre ut av avtalen enn det som var tilsiktet på det opprinnelige kjøpstidspunktet. En slik tilnærming til mangelsvurderingen ville bety at forbruker i visse tilfeller kunne fått veldig lang reklamasjonsrett på det samme kjøpet. Til illustrasjon kan nevnes dom fra Kristiansand tingrett avsagt 11.02.2011 hvor forbruker reklamerte på feil på bilens dynamo. Sju år etter opprinnelig kjøpstidspunkt, og cirka fire år etter dynamoen ble skiftet etter reklamasjon første gang, ble det igjen reklamert på feil på dynamoen. I mangelsvurdringen la tingretten til grunn at utgangspunktet for vurderingen av forbrukerens berettigede forventning til dynamoens levetid, må vurderes ut i fra tidspunktet da levering opprinnelig skjedde. Tingretten kom til at det ikke forelå mangel, og begrunnet dette med at forbrukeren ikke kunne forvente at en dynamo hadde levetid på over sju år.

 

Hvorvidt det foreligger en kjøpsrettslig mangel skal altså vurderes ut i fra det opprinnelige kjøpstidspunktet. Kjøpers forventninger til varens holdbarhet og levetid vil således stå sentralt i vurderingen av om mangel foreligger hvor det er gitt ny reklamasjonsfrist.

 

Stiftelsen Elektronikkbransjen arrangerte i mars to reklamasjonsseminar, der cirka 60 personer fra leverandører, handel, verksted, nettbutikker og kjeder deltok. Sørensens kronikk er skrevet med bakgrunn i foredraget hun holdt. Foto: Jan A. Røsholm.
Stine Sørensen er rådgiver ved Forbrukerrådets kontor i Tromsø.I denne kronikken tar hun for seg om det løper ny reklamasjonsfrist etter at selger har hatt varen til reparasjon eller omlevering.
Til toppen