Hisenses 4K ULED-TV koster hos Power 12.000 og 15.000 kroner i 55 og 65 tommer. Quantum Dot, Dolby Vision og Dolby Atmos. Foto: Hisense
Hisenses 4K ULED-TV koster hos Power 12.000 og 15.000 kroner i 55 og 65 tommer. Quantum Dot, Dolby Vision og Dolby Atmos. Foto: Hisense

NYTT MERKE PÅ MARKEDET

Når Hisense kommer som et nytt merke på markedet, skjer det både med TVer hos Power og hvitevarer hos Elkjøp.

Publisert
Administrerende direktør Niels Bille i Gorenje Group Nordic A/S. Foto: Gorenje
Administrerende direktør Niels Bille i Gorenje Group Nordic A/S. Foto: Gorenje

Sommeren 2018 kom nyheten om at Hisense kjøpte den slovenske hvitevareprodusenten Gorenje. Tre år senere er det Gorenje Group Nordic A/S som setter Hisense ut i det nordiske markedet. Det nordiske selskapet har lang erfaring innen hvitevarer, der de allerede har varemerkene Asko og Gorenje til salgs, samt Upo i Finland. Brunevarer og fjernsyn, blir derimot noe helt nytt for dem.

– Vi har derfor hentet Israr Safdar fra Elkjøp som nordisk salgsdirektør for TV, sier administrerende direktør Niels Bille i Gorenje Group Nordic A/S.

– Hvordan blir det å selge TV?

– Det blir deilig. Vi er på verdensbasis nummer fire i TV-kategorien, og ser frem til å utfordre de to spillerne som dominerer det nordiske markedet. Vi opplever at kjedene er svært interesserte i å få flere alternativer å tilby kundene, sier Bille til fagbladet Elektronikkbransjen.

Han begynte som Norden-sjef den 1. juni 2019, og forteller at oppdraget var å skape vekst, etter en del år med redusert omsetning.

Hvitevarene fra Hisense selges i første omgang kun hos Elkjøp i Norden. Foto: Hisense
Hvitevarene fra Hisense selges i første omgang kun hos Elkjøp i Norden. Foto: Hisense

Øker hvert år

– Det handlet også om merkevarebygging, og det har gått fantastisk godt. Det første året økte vi omsetningen med 18 prosent, i fjor med 25 prosent, og i år ligger vi an til 35 prosent, sier Bille.

Hisense er et globalt høyteknologisk kvalitetsmerke

I Norden står Gorenje og Asko hver for rundt 40 prosent av omsetningen til selskapet.

– Hvor vil du plassere Hisense i landskapet sammen med deres øvrige varemerker?

Israr Safdar er nordisk salgsdirektør for TV. Foto: Gorenje
Israr Safdar er nordisk salgsdirektør for TV. Foto: Gorenje

– Gorenje gir verdi for pengene, litt over prisindeks 100 i markedet. Asko er vårt premiummerke, med en indeks på 160. Upo, den lokale helten og det nest mest kjente varemerket i Finland, ligger litt under prisindeks 100, og deler plattform med andre lokale merker i konsernet. Hisense vil også ligge rundt 100 i snittindeks, men man vil ha modeller fra midt/lav men også i et høyere segment, men ikke like høyt som Asko. Mens Gorenje har fokus på familie og design, retter Hisense seg mot yngre målgrupper som ønsker avansert teknologi. Hisense er et globalt høyteknologisk kvalitetsmerke, sier Bille.

Hvitt hos Elkjøp

I første omgang er det Elkjøp som skal selge hvitevarene fra Hisense i Norden, med alle de fire store hovedkategoriene; matlaging, kjøl/frys, vask og tørk.

– Mange er glade for å selge et merke de har alene, sier Bille.

– Hvordan klinger Hisense som varemerke i Norge?

– Det er en fordel at vi starter med blanke ark, og i all beskjedenhet har jeg litt erfaring på området, sier Bille som var med å starte Dyson i Norden, og også var den første Nespresso-sjefen i Danmark.

Stekeovner fra Hisense er nå å få kjøpt hos Elkjøp. Foto: Hisense
Stekeovner fra Hisense er nå å få kjøpt hos Elkjøp. Foto: Hisense

– Hvordan vil du beskrive Hisense som selskap?

– De har stort fokus på teknologi, og har sterke vekstambisjoner. De produserte OEM før de lanserte sitt eget varemerke, og har siden kjøpt opp mange kjente selskap, som Gorenje, Sharp og Toshiba. De bruker fem prosent av omsetningen på forskning og utvikling, og bidrar mye med ny teknologi til de andre varemerker, også innen smarthjem-teknologi, sier Bille.

TV hos Power

Ved lanseringen er Power alene om å selge Hisense-TVer i Norden. Det betyr at merket har et hull i kartet.

– Vi mangler foreløpig en stor spiller på TV på det svenske markedet, sier Bille.

I januar startet Hisense Europe Electronic TV-produksjonen for det europeiske markedet ved fabrikken i Valenje i Slovenia. Foto: Hisense
I januar startet Hisense Europe Electronic TV-produksjonen for det europeiske markedet ved fabrikken i Valenje i Slovenia. Foto: Hisense

– Hvor vil du plassere TV-porteføljen til Hisense i Norden?

Nå har Norge passert Sverige

Bjørn Mangset er Norgessjef i Gorenje. Foto: Jan Røsholm
Bjørn Mangset er Norgessjef i Gorenje. Foto: Jan Røsholm

– Vi dekker hele prisspekteret, med inngang, midt og høy. I første omgang prioriterer vi 4K, inntil 8K blir mer utbredt. Vi har ULED-skjermer, som kan minne om QLED, og har også et par OLED-modeller, sier Bille.

– Hvordan er det å ha en kinesisk eier?

– Hisense er opprinnelig et kinesisk selskap, men med nåværende eierstruktur er det mer korrekt å kalle oss et globalt teknologimerke. Jeg liker ambisiøse mål, og det har Hisense, sier Bille.

Selskapet har 80 ansatte i Norden, hvorav seks i Norge. Bjørn Mangset er landssjef, og han har fire selgere med seg. Nevnte Iswar Safdar er femtemann, som nordisk salgsdirektør på TV.

– I tillegg kommer én ansatt som arbeider med Askos profesjonelle produkter. Her ønsker vi videre vekst, sier Bille.

– Hvor sterkt står de ulike landene hos dere?

– Finland og Danmark er de største landene i selskapene, og nå har Norge passert Sverige.

Hisenses hovedkontor ligger i Qingdao i Shandong i Kina. Foto: Hisense
Hisenses hovedkontor ligger i Qingdao i Shandong i Kina. Foto: Hisense
Artikkelen er tidligere publisert i papirutgaven av fagbladet Elektronikkbransjen nr. 3/2021, som ble distribuert 21 juni. <a target="_blank" href="https://www.mypaper.se/html5/customer/248/13229/?page=66" aria-label="">Her kan du lese artikkelen</a> og bla gjennom digitalutgaven av bladet. Du kan lese alle utgaver av bladet digitalt, fra og med nr. 1/1937, på <a target="_blank" href="https://www.elektronikkbransjen.no/historiskarkiv" aria-label="">elektronikkbransjen.no/historiskarkiv</a>.
Artikkelen er tidligere publisert i papirutgaven av fagbladet Elektronikkbransjen nr. 3/2021, som ble distribuert 21 juni. Her kan du lese artikkelen og bla gjennom digitalutgaven av bladet. Du kan lese alle utgaver av bladet digitalt, fra og med nr. 1/1937, på elektronikkbransjen.no/historiskarkiv.
Powered by Labrador CMS