JURIDISK: I denne saken er spørsmålet om en drone har en mangel eller om det er brukerfeil som er årsaken til kundens problem. Det fremkommer også klart at selger er pliktig til å behandle en reklamasjon, og ikke overføre denne til produsent/leverandør.
Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler
Saken gjelder kjøp av drone mellom forbruker og næringsdrivende. Klagerkjøpte dronen av innklagde og har fremlagt kvittering på kjøpet med betalingsdato den 10.11.2017 og kjøpesum kr 5.198. Klager ga dronen i bursdagsgave til medklager. Både klager og medklager vil fremover blir referert til som klageren. Klageren har tidligere tatt kontakt med innklagde og har informert om at kameradeler og bruksanvisning manglet ved leveransen av dronen. Klageren fikk ettersendt bruksanvisning fra innklagde, men måtte kjøpte kameradeler selv, da kameradelene ble ansett som ekstrautstyr. Klageren betalt kr 1.075,- for ekstrautstyret (1 stykk 3D Gimbal). Klageren reklamerte til innklagde den 22.10.2018. Det ble da reklamert på at klageren ikke klarte å få av motorlåsen på dronen når dronen skulle fly. Enkelte ganger har klageren klart å få av låsen slik at dronen kan lette. Klageren har likevel opplevd at det virker som at dronen har låst seg fullstendig og klageren klarer ikke få av motorlåsen. Klageren har også reklamert på at han ikke klarer å legge inn GPS-kalibreringen. Klageren hevder å ha lest bruksanvisningen godt og har sett på youtube hvordan dette kan gjøres. Klageren har derfor konkludert med at det må være noe feil med dronen.
Innklagde hevdet overfor klageren at reklamasjonen måtte rettes til produsent av dronen og ikke innklagde. Innklagde kontaktet produsent for å innhente informasjon til klageren, men ønsket ikke å påta seg et ansvar for eventuelle mangler.
Forbrukerrådet har under meklingen avklart at klageren kan rette reklamasjonen mot innklagde etter forbrukerkjøpsloven § 35. Klageren har nedlagt påstand om heving av kjøpet av drone og kameradel med tilbakebetaling av kjøpesum. Klageren har videre forklart at innklagde er i besittelse av dronen, og nekter å levere denne tilbake før klageren har betalt kr 998,- for undersøkelsen. Innklagde har avvist klagerens krav. Innklagde har forklart at det ikke er en feil med dronen i forbindelse med å kalibrere dronens GPS eller problemer med dronens motorlås. Innklagde har forklart at med en gang startlåsen var åpnet virket GPS-en og go home funksjonen fint. Innklagde har også forklart at det ikke er deres oppgave å lære opp kunden i bruk av varen. Innklagde hevder videre at de har brukt mye tid på kunden uten å motta betaling for dette. Innklagde mener at det er en brukerfeil fra kunden ved at klageren har trykket feil på kalibreringsknappen. I den forbindelse har innklagde i e-post 19.06.2019 forklart følgende:
«Det er ikke mulig å koble drone til satellittene via GPS'en, uten at start-låsen er åpnet. Med en gang start-låsen var åpnet virket GPS'en fint, og med det go-home funksjonen. Som forklart før er det ikke vår oppgave å lære opp kunde til å bruke varen. Likevel har vi brukt mye tid pr. mail og tel. på denne kunden. Noe vi ikke har belastet han for. Dette er bruker-feil fra kunden at han trykket feil på kalibrering-knappene. Vi har med stor velvilje godtatt at kunde kun skal betale kr. 998,- som vi har redusert fra kr. 1.198,- Vi har ikke mer å si i denne saken. Kunden kontaktet oss første gang etter nesten et år, etter at han kjøpte varen.»
Påstand
Klageren har nedlagt påstand om heving av kjøp av drone og kameradel med tilbakebetaling av totalt kr 6.275,-.
Utvalget ser slik på saken
Saken gjelder kjøp av en drone mellom en næringsdrivende og en forbruker. Forholdet reguleres dermed av forbrukerkjøpsloven av 21.06.2002 nr. 34 (fkjl.), jf. lovens § 1. I henhold til alminnelige bevisregler er det klageren som har bevisbyrden for å sannsynliggjøre de omstendighetene som kravet er grunnet på. Etter fkjl. § 15 første ledd skal den kjøpte tingen være i samsvar med de krav til kvalitet, andre egenskaper mv. som følger av avtalen. Hvis noe annet ikke følger av avtalen, skal tingen svare til det som forbrukeren har grunn til å forvente ved kjøp av en slik ting når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper, jf. § 15 andre ledd bokstav b. Hva kjøperen har grunn til å forvente avhenger typisk av tingens art, kjøpesum og alder. Om tingen ikke er i samsvar med disse kravene, foreligger en mangel, jf. fkjl. § 16 første ledd bokstav a. En mangel foreligger også hvis selgeren ved kjøpet har forsømt å opplyse om forhold ved tingen eller dens bruk som han eller hun burde kjenne til, og som forbrukeren hadde grunn til å regne med å få, dersom unnlatelsen kan antas å ha virket inn på kjøpet, jf. § 16 første ledd bokstav b. Likeledes foreligger en mangel hvis tingen ikke svarer til opplysninger som selgeren eller selgerens representant i sin markedsføring eller ellers har gitt om tingen eller dens bruk, dersom selgeren ikke viser at opplysningene før kjøpet er rettet på en tydelig måte, eller at de ikke kan ha innvirket på kjøpet, jf. § 16 første ledd bokstav c jf. § 16 andre ledd.
Hvorvidt dronen er mangelfull skal vurderes ut fra forholdene ved leveringen, jf. fkjl § 18 første ledd, jf. §§ 14 og 7. Videre følger det av fkjl. § 18 andre ledd at funksjonssvikt og andre feil som viser seg innen seks måneder etter risikoens overgang, formodes å ha vært til stede på kjøpstidspunktet. Dette gjelder likevel ikke dersom selgeren beviser at feilen er oppstått senere av årsaker som ikke har sammenheng med tilstanden på leveringstidspunktet, eller dersom formodningen er uforenelig med varens eller mangelens art. Spørsmålet blir om de forhold som er påberopt kan gjøres gjeldende som en mangel etter forbrukerkjøpsloven. Det er ikke opplysninger i saken som tilsier at innklagde har gitt uriktige opplysninger om dronen eller at innklagde har unnlatt å opplyse om vesentlige forhold ved dronen, jf. fkjl. § 16 første ledd bokstav b og c.
Slik utvalget forstår saken, har klageren mottatt bruksanvisning fra innklagde og utvalget tar derfor ikke nærmere stilling til spørsmålet om manglende levering av bruksanvisning. Klageren har også selv kjøpt ekstra kameradel fra innklagde, og det fremstår ikke som det er noen feil med kameradelen.
Utvalget forstår klagerens forklaring slik at han har problemer med motorlås til dronen og at klageren ikke klarer å legge inn GPS-kalibreringen, og at han gjør forholdene gjeldende som mangler.
Innklagde hevder at det ikke er en feil med dronen og at med en gang låsen var åpnet virket GPSen og go-home funksjonen. Innklagde mener at det er en brukerfeil fra kunden som er årsak til problemene.
Utvalget kan ikke se at klageren har dokumentert at det faktisk foreligger noen feil ved dronen og at det dermed ikke er sannsynliggjort en mangel. Etter forbrukerklageloven § 16 første ledd siste punktum, er utvalget bundet av partenes krav, påstander og påstandsgrunnlag. Utvalget har dermed ikke foranledning til å vurdere hvorvidt klageren plikter å betale for undersøkelsene av dronen, jf. fkjl. § 30 fjerde ledd. Klagen har ikke ført frem.
Artikkelen er tidligere publisert i papirutgaven av fagbladet Elektronikkbransjen nr. 6/2021, som ble distribuert 23. november. Her kan du lese artikkelen og bla gjennom digitalutgaven av bladet. Du kan lese alle utgaver av bladet digitalt, fra og med nr. 1/1937, på elektronikkbransjen.no/historiskarkiv.
