Foto: iStock
Foto: iStock

FORSLAG OM ENDRING I FORBRUKERKJØPSLOVEN

Justis- og beredskapsdepartementet har sendt ut en høring om endring i Forbrukerkjøpsloven. Det vil få betydning for bransjen.

Publisert

Bakgrunnen er å tilpasse den norske forbrukerkjøpsloven til EUs forbrukerkjøpsdirektiv. Direktivet er totalharmonisert, noe som betyr at det må følges hundre prosent. Direktivet åpner imidlertid for at lokale (nasjonale) regler kan gjelde, men disse må ikke være «svakere» enn direktivets bestemmelser. Det betyr blant annet at vi trolig fortsatt vil ha fem års reklamasjonsrett i Norge.

Inkluderer digitale tjenester

I forbrukerkjøpsloven henvises det til «ting», og loven er gammeldags når det gjelder digitale tjenester. I forslaget vil dette endres til også omfatte «digitale elementer», som defineres som nødvendige program eller apper for at et smartprodukt skal kunne fungere som normalt. Et eksempel vil være en app som kommuniserer med en smartklokke, og som må lastes ned. Forslaget sier at en forbruker kan reklamere hvis produktet ikke får nødvendige oppdateringer eller ytelser. Det påpekes at dette må være spesifisert i en avtale. For bransjen er det viktig å skille mellom programvare og digitale tjenester levert av produsenten og det som er levert av eksterne partnere. Selger kan ikke være ansvarlig for apper og lignende levert av tredjepartsleverandører, og som kunder selv installerer på sine produkter.

Bevisbyrden utvides

Dagens lov (§18) sier at dersom en mangel oppstår de seks første månedene etter kjøp, og selger ikke kan bevise at mangelen skyldes forbrukeren selv (eksempelvis slagskade), ligger bevisbyrden på selger, og dermed står kunden ekstra sterkt i disse månedene. Denne seks-måneders grensen er foreslått øket opptil et år. Det åpnes også i forslaget at grensen skal være to år, men det ber departementet om særlig tilbakemelding på. Slik bransjeorganisasjonen opplever situasjonen, er det lite tvist rundt denne grensen. Reklamasjonsreglene er klare, og årsak til feil detekteres som regel. Det er derfor ingen praktisk nytte å utvide perioden, slik bransjen ser det.

Kun et avhjelpsforsøk

I dagens lov har selger to utbedringsforsøk for samme mangel. Om det oppdages samme feil den tredje gangen, kan forbruker kreve heving av kjøpet. I høringsforslaget er det kun et avhjelpsforsøk. Det er imidlertid et unntak om produktet er spesielt kostbart eller kompleks. Hvor grensen på «dyrt eller komplekst» går, er ikke definert. Dette vil på sikt trolig måtte avgjøres i en rettsak, om noen utfordrer lovteksten.

Direktivet er totalharmonisert, noe som betyr at det må følges hundre prosent

Kun et avhjelpsforsøk er ikke miljømessig fornuftig. Basert på sirkulærøkonomi-tangegang og bærekraft, bør reparasjon og lengre bruk av produkter prioriteres. Dersom en kunde kan kreve nytt produkt eller heving etter et utbedringsforsøk, vil trolig andelen EE-avfall øke. Om et verksted (på hjemme besøk) bruker et besøk for å detektere feilen, og eksempelvis må bestille en reservedel, vil da i realiteten «utbedringsforsøkene» være oppbrukt, før reservedelen er satt på plass.

Enklere å få erstatning

I forslaget er det åpnet for at det skal bli enklere for kunden å få erstatning. I dagens lovverk er det kun «økonomiske tap» som har gitt mulighet for erstatning. I forslaget foreslås at kunden skal få erstatning som følge av «ikke ubetydelige ulemper». Hva som legges i dette begrepet er ikke spesifisert, og vil nok bli tema for diskusjon.

Ikke vedtatt enda

De punktene som er beskrevet over er basert på høringsforslaget, og er naturlig nok ikke vedtatt enda, ei heller tatt inn i norsk rett. Høringsfristen er satt til 29. september, og Stiftelsen Elektronikkbransjen vil sammen med undergruppene (som består av forhandlere, verksteder, kjeder og leverandører) levere et høringssvar. Når den endelige loven foreligger, vil oppdatert informasjon distribueres bransjens medlemmer.

Artikkelen er tidligere publisert i papirutgaven av fagbladet Elektronikkbransjen nr. 4/2021, som ble distribuert 30. august.<a target="_blank" href="https://www.mypaper.se/html5/customer/248/13267/?page=34" aria-label=""> Her kan du lese artikkelen</a> og bla gjennom digitalutgaven av bladet. Du kan lese alle utgaver av bladet digitalt, fra og med nr. 1/1937, på <a target="_blank" href="https://www.elektronikkbransjen.no/historiskarkiv" aria-label="">elektronikkbransjen.no/historiskarkiv</a>.
Artikkelen er tidligere publisert i papirutgaven av fagbladet Elektronikkbransjen nr. 4/2021, som ble distribuert 30. august. Her kan du lese artikkelen og bla gjennom digitalutgaven av bladet. Du kan lese alle utgaver av bladet digitalt, fra og med nr. 1/1937, på elektronikkbransjen.no/historiskarkiv.
Powered by Labrador CMS