Håkon Øgreid i Luthman med Gibson Les Paul Standard 50’s. Foto: Stian Sønsteng

GIBSON TILBAKE TIL UTGANGSPUNKTET

– Gibson er tilbake for fullt, bedre enn på veldig lenge, med ny toppsjef som viser ansikt og en portefølje som er tatt tilbake til utgangspunktet.

Det sier Håkon Øgreid i Luthman, som distribuerer Gibson i Skandinavia. Vi møter ham på The NAMM Show i California den siste uken i januar, hos Gibson. Toppsjefen han viser til er James Curleigh, og når det gjelder porteføljen går Gibson bort fra årsmodellene de har kjørt de senere årene.

James Curleigh er ny toppsjef i Gibson. Her er han på selskapets festkonsert under The NAMM Show. Foto: Stian Sønsteng.

– Nå består sortimentet for eksempel av en Les Paul Standard, med en klassisk 50-talls hals, eller modellen 60’s, med en litt flatere og tynnere hals. De har i den forbindelse gått bort fra modellen Les Paul Traditional, siden de nå selger det de tradisjonelle Gibson-kundene vil ha. Med dette har de vist at de har lyttet til det både kunder og partnere har sagt, og de har møtt oss på de fleste punkt, sier Øgreid til fagbladet Elektronikkbransjen.

Luthman har vært forespurt, og har gitt tilbakemeldinger, om hvilken vei de synes Gibson bør gå.

Noen av modellene i Gibsons G-serie med akustiske gitarer, som koster fra 10.000 til 12.000 kroner. Foto: Stian Sønsteng.

Ny æra for Gibson

– Nå starter en ny æra hos Gibson, og det skjer her på The NAMM Show, sier Øgreid.

– Hvordan har det vært å representere Gibson i Norge, i forbindelse med deres økonomiske problemer og ryktene som har gått?

– Rykter har sjelden rot i virkeligheten, og man blir litt lei av å stadig forklare hva som virkelig gjelder. Jeg forstår at folk har lurt, men realitetene har på langt nær vært så dramatiske som mange har trodd. For oss som distributør har dette hele tiden fremstått som en kontrollert prosess, der de har refinansiert, fornyet styret, fått inn en ny toppsjef og staket ut kursen videre, sier Øgreid.

Luthman vurerer å ta inn Steinbergers hodeløse Spirit-gitarer, som koster rundt 4.000 kroner. Foto: Stian Sønsteng.

– Hva skjer med prisene?

– Generelt vil de gå litt ned. En Les Paul Standard har kostet rundt 30.000 kroner, og ender nå rundt 23.000 kroner. Dette har også å gjøre med spesifikasjonene, der det tidligere har vært mye elektronikk og ulike valgmuligheter av for eksempel pickuper. Nå har de gått tilbake til røttene, med færre valgmuligheter, og dette reduserer også produksjonskostnadene, sier Øgreid.

– Hvem kjøper en Les Paul Standard?

– Det kan være alle, kanskje bortsett fra nybegynnere, med mindre de har mye penger, sier Øgreid.

Rimeligere akustisk serie

Gibson kommer med en ny akustisk serie; Gibson G, der bokstaven står for Generation.

– Dette er en rimeligere serie, med modeller fra 10.000 til 12.000 kroner. Da følger det med en godt polstret gitarbag. Selve gitarene er stort sett med valnøtt bak og på siden, og gran på topplokket. Til tross for at disse koster kanskje halvparten av andre akustiske Gibson-gitarer, lages også disse ved den samme fabrikken i Montana i USA. Dette skiller Gibson fra konkurrentene, som ofte produserer sine rimeligere modellene i andre land, sier Øgreid. 

Nå starter en ny æra hos Gibson, og det skjer her på The NAMM Show

Også de akustiske gitarene fra Gibson vil gå litt ned i pris.

– Er dette en erkjennelse fra Gibson om at de har ligget for høyt i pris?

– Dette er todelt. At Gibson er blitt dyrere i Norge de senere årene skyldes også en sterk dollarkurs, men Gibson ønsker nå å justere ned prisene sine, sier Øgreid.

Etter at Gibson Brands i fjor la ned satsingen sin på forbrukerelektronikk, har de varemerkene Gibson, Epiphone, Kramer, Steinberger, KRK, Cerwin Vega og Stanton DJ. Nå ser Luthman på muligheten til å ta inn Kramer og Steinberger til Norge.

– Det hadde vært gøy å ta disse tilbake på markedet. Dette er ganske rimelige ting. En klassisk og hodeløs Steinberger Spirit koster 4.000 kroner. Mange kjenner denne fra en smal periode på 80-tallet, men den har sin tilhengerskare, og det er moro at det er mulig å få tak i den. Det samme kjelder Kramers elgitarer, sier Øgreid.

Aston Microphones nye kringkastingsmikrofon Stealth har integrert støtabsorbering, der mikrofonelementet henger løst inne i sjassiet. Pris: 2.900 kroner. Foto: Stian Sønsteng.

Aston Microphones

En annen av utstillerne på NAMM som Luthman representerer, er Aston Microphones. Dette er et britisk selskap, som ifølge Øgreid i noen år har hatt stor suksess med sin Spirit Origin.

– I år slipper de Stealth, som er en klassisk og dynamisk kringkastingsmikrofon, med fire karakteristikker som fungerer godt både for vokal og gitar. Den har en innebygd forforsterker som kan aktiveres med et klikk på en bryter, og man kan slå av og på en funksjon som gjør den mer klar i karakteren. Dette er en veldig anvendelig mikrofon, og den vil fungere perfekt for dem som lager podcast, eller som vil bruke den til sangmikrofon i studio eller på scenen. Den har en kul patent som gjør at man må bruke litt krefter for å endre karakteristikken, slik at man trygt kan bruke den på scenen uten å være redd for å komme borti en knapp. Den har innebygd støtabsorbering, der mikrofonelementet henger løst inne i sjassiet. Til tross for at den er produsert i Storbritannia koster den ikke mer enn 2.900 kroner, sier Øgreid.

Luthman solgte i fjor mer enn noen gang

Han mener alle som driver med lyd, i litt større grad enn å spille på kroa, vil ønske seg en slik.

– Mange har et forhold til kringkastingsmikrofoner, men de synes kanskje de er for dyre. Stealth har flere råd til, bruksområdene er mange, og den egner seg svært godt for gitar, sier Øgreid.

iLoud MTM

Han tar oss med videre til italienske IK Multimedia.

De aktive studiomonitorene iLoud MTM er hver på 100 watt, og koster 4.500 kroner per stykk. Foto: Stian Sønsteng.

– De kom med iLound Micro for noen år siden, som er noen små og nette monitorer, der en aktiv høyttaler drev den andre som var passiv. Nå går de mer profesjonelt til verks, med iLoud MTM. Dette er en svært kompakt studiomonitor, med to 3,5 tommers element og en én-tommers diskant i midten. De er aktive, hver er på 100 watt, og gir like mye bass som fra dobbelt så store høyttalerkasser. De selges separat, slik at man lett kan lage et 5.1-system, sier Øgreid.

IK Multimedia lager også ARC, som er en programvare med mikrofon, som brukes til å stille lydkarakteristikken etter rommet høyttaleren står i. Denne mikrofonen selges også separat, kan plugges rett i en MTM-høyttaler, og på ett minutt skal den automatisk kalibrere lyden. Prisen for iLoud MTM er 4.500 kroner per høyttaler.

Blackstar

Hos britiske Blackstars viser Øgreid frem en ny generasjon HT-gitarforsterkere, bestående av HT-1, HT-5 og HT-20, der tallet angir wattstyrken.

Blackstar HT5 og HT20, der wattstyrken reduseres fra henholdsvis 5 og 20 til 0,5 og 2 watt. Foto: Stian Sønsteng.

– I hjemmemodus endres effekten på de to største til 0,5 og 2 watt. De har 12-tommers element, to kanaler med to karakteristikker per kanal. Med Blackstars patenterte ISF (Infinite Shape Feature) kan man trinnløst bevege seg fra et britisk til et amerikansk lydbilde. Dette er oppgraderte modeller, som helt tydelig går til angrep på Fender, og låter steinbra, sier Øgreid.

Mens man tidligere kun kunne velge mellom vreng eller ren lyd, får man ifølge Øgreid med de nye modellene en rekke innstillingsmuligheter.

– Hvem kjøper disse?

– Alt fra forholdsvis nye gitarister til de profesjonelle. Dette er definitivt noe mange vil ha med seg på scenen, sier Øgreid.

HT-5R MkII koster 5.000 og HT-20R MkII koster 6.400 kroner.

– Hvordan er situasjonen for Luthman i Norge?

– Det går bedre enn noen gang, og Luthman solgte i fjor mer enn noen gang.

– Hva er deres viktigste merke?

– Det har alltid vært Gibson. Clavia, med sine Nord scenepianoer og synther, er også svært viktige for oss.

Artikkelen ble første gang publisert i papirutgaven av fagbladet Elektronikkbransjen nr. 2/2019, som ble distribuert 10. april. Her kan du lese artikkelen og bla gjennom digitalutgaven av bladet. Du kan lese alle utgaver av bladet digitalt, fra og med nr. 1/1937, på elektronikkbransjen.no/historiskarkiv.
Til toppen