Ericsson-sjef Hans Vestberg mener det er nyttig også for nettverksleverandører å være på konsumentmessen CES. Her med selskapets Radio Dot, for bedre innendørsdekning. Foto: Marte Ottemo

NYE KRAV TIL NETTVERKENE

Svenske Ericsson er kanskje best kjent som infrastrukturleverandør, men deltar på konsumentmessen CES for å vise ansikt og skjønne behovene til produsentene.

Det sier Hans Vestberg, administrerende direktør for Ericsson, til fagbladet Elektronikkbransjen.

– Det er fjerde året vi er på CES, og første året fikk vi mange spørsmål om hvorfor vi tok turen til en konsumentmesse. Men vi som verdens største nettverksleverandør innser at utviklingen drives av konsumentteknologi, og det må vi bygge framtidens nett for, sier han.

Som verdens største nettverksleverandør innser vi at utviklingen drives av konsumentteknologi, og det må vi bygge framtidens nett for

 

Boom i bilbransjen

Et eksempel på hvordan kravet til nettverk skapes av nye trender, ser Vestberg på bilbransjen.

– I år har CES for første gang et helt eget område viet bilindustrien, en bransje som tidligere ikke hadde mye å gjøre med nettverk. Men med oppkoblede, førerløse biler og nye funksjoner begynner det å stilles krav til nettverk også i bil. Ta for eksempel kommunikasjon mellom to biler som vi har sett her nede, som forteller bilen bak at nå bremser du. Det er ikke mye data som skal overføres, så man trenger ikke voldsom kapasitet, men det er ekstremt viktig at det ikke er forsinkelser på dataene som sendes, sier Ericsson-sjefen.

Han trekker fram tre områder innen nettverk som Ericsson jobber mye med, og som han tror kommer til å definere framtidens nettverk: kapasitet, hastighet og prioritet.

– Jeg tror framtidens nettverk kommer til å bygges etter hvilket behov kommunikasjonen mellom enheter har, det er ikke ett nett som skal være god på alt. Teknologien er kommet så langt at du nå kan ha en brikke i armen som måler helsetilstanden din, og som kan si fraførdu får et hjerteinfarkt. Da trenger du ikke stor kapasitet, men du vil definitivt at det signalet skal prioriteres, sier han.

 

Dropper digital-TV

Har vi nok frekvenser i dag til å imøtekomme framtidens krav til trådløs kommunikasjon?

– Nei, er det korte svaret. Men Ericsson jobber med smartere frekvensutnyttelse, hvor man blant annet kan hoppe mellom både teknologier og frekvenser for å fylle opp båndene, slik som LTE Advanced nå kan gjøre i telenettene. De nye 4G-telefonene som kommer ut ny støtter LTE Advanced, så det kan tas i bruk relativt raskt. Men selv om vi gjør alt dette, så må vi ha flere frekvenser både høyere opp, og lavere ned i spekteret, sier Vestberg.

Han sier at i det amerikanske markedet har kabeloperatørene og The Federal Communications Commission, USAs svar på Post- og teletilsynet, allerede begynt å auksjonere bort frekvensene kabeloperatørenes bruker for å sende digital-TV. Her hjemme er det RiksTV som sitter på disse frekvensene.

Vestberg sier verdens politikere nå har begynt å få øynene opp for hvor viktig infrastruktur og nettverksbygging er for å kunne endre samfunnet.

– I dag er det knapt et møte i FN hvor ikke dette står på agendaen, fordi vi ser det er viktig for å kunne bedre mange andre områder, som helse, fattigdomsproblematikk og mer. Det skaper selvsagt nye krav til nettene som bygges, sier han.

 

Nye forbrukertrender

Hvilke sektorer ser du kommer til å bli viktigst når nettverkene i Norden skal utvikles framover?

– Helse, på grunn av viktigheten av å få levert informasjonen, fra pasientovervåkning til kommunikasjon mellom ulike instanser. Bilbransjens enorme utvikling når det kommer til trenden mot førerløse biler kommer til å kreve mye av dekningsområder og små forsinkelser i nettet. Og offentlig sikkerhetstjenester kommer til å kreve mye kapasitet. I USA bygges det for eksempel 4G-nett for ambulanse, politi og brannvesen, hvor de kan sende video direkte fra ulykkesområder tilbake til sykehus, for eksempel, sier han.

Ericsson har også identifisert hvilke forbrukertrender som vil gjøre seg gjeldene i 2014. Deres I mer ConsumerLab gjennomført undersøkelser og forsket på menneskers verdier, adferd og bruk av IKT-produkter og tjenester i mer en 15 år, og baserer seg på årlige intervjuer med over 100.000 personer i mer enn 40 land og 15 storbyer.

 

1. Apper endret samfunnet

Det raske globale opptaket av smarttelefoner har fullstendig endret måten vi kommuniserer og bruker internett på. Nå går vi inn i en ny fase med rask endring i bruken av smarttelefon. Folk er ute etter apper for alt, fra shopping og barnehagetjenester til kommunikasjon med myndigheter og transport. Appene blir viktigere enn hvilken telefon du bruker.

 

2. Kroppen din er det nye passordet

Nettsteder krever lengre passord med en blanding av tall, bokstaver og symboler som blir nesten umulig å huske. Dette fører til økende interesse for biometriske alternativer. Undersøkelsen viste at 52 prosent av smarttelefonbrukerne ønsker å bruke fingeravtrykk i stedet for passord og at 48 prosent er interessert i å bruke øyegjenkjenning for å låse opp skjermen. Hele 74 prosent tror biometriske smarttelefoner vil bli vanlig i løpet av 2014.

 

3. Det kvantifiserte egoet

Blodtrykk, puls og skritt er bare noen eksempler på hvordan vi ønsker å måle oss selv på mobile enheter, ved hjelp av person-generert informasjon. Du trenger bare å starte en applikasjon for å spore dine aktiviteter og bli bedre kjent med deg selv. I alt 40 prosent av smarttelefonbrukerne ønsker at telefonen deres skal loggføre alle sine fysiske aktiviteter og 56 prosent ønsker å overvåke blodtrykk og puls ved hjelp av en ring.

 

4. Forventer internettdekning overalt

Internettopplevelsen er viktigere enn tale, og smarttelefonbrukere innser at signalindikatoren på telefonen ikke lenger gir pålitelig indikasjon, siden et signal som er tilstrekkelig for taleanrop ikke nødvendigvis er godt nok for internettjenester. Undersøkelsen viser at den laveste tilfredsheten på internettkvaliteten oppleves på T-banen.

 

5. Smarttelefoner reduserer det digitale skillet

Internettilgangen er fortsatt mangelfull og skjevt fordelt i globalt perspektiv, noe som gir opphav til det som omtales som det digitale skillet. Fremveksten av billigere smarttelefoner betyr at forbrukerne ikke lenger trenger kostbare datamaskiner for å få tilgang til internettjenester. 51 prosent av forbrukerne globalt føler at mobiltelefonen er deres viktigste teknologiske enhet, og har for mange blitt den primære enheten for bruk av internett.

 

6. Fordeler veier opp for bekymringer

Etter hvert som internett blir en integrert del av dagliglivet, blir risikoen forbundet med å være tilkoblet mer tydelig. 56 prosent av daglige internettbrukere er opptatt av personvern, men bare fire prosent sier at de vil bruke internett mindre. I stedet benytter forbrukere strategier for å minimere risikoen, som å bli mer forsiktige med hva slags personlig informasjon de gir fra seg.

 

7. Video på kommando

Til tross for et større medieutvalg, synes vi mindre tilbøyelige til å velge selv hva vi ser på. Faktisk er venner spesielt innflytelsesrike når det gjelder visning av videomateriale. Undersøkelsen viser at 38 prosent av de spurte sier de ser på videoklipp anbefalt av venner minst flere ganger ukentlig. Venner har også nesten like stor innflytelse på vår blogglesing og lyttevaner på musikk.

 

8. Gjøre egne data synlig.

48 prosent av forbrukerne bruker apper for bedre å forstå sitt dataforbruk. Mens 41 prosent bare ønsker å vite hvor mye data de bruker, ønsker 33 prosent å forsikre seg om at de blir riktig fakturert, mens 31 prosent ikke ønsker å overskride operatørens datagrense. Undersøkelsen viser også at 37 prosent av smarttelefoneierne jevnlig bruker apper for å teste tilkoblingshastigheten.

 

9. Sensorer ved hverdagslige steder

Etter som interaktive internettjenester nå er hverdagskost, forventer forbrukerne i stadig høyere grad at våre fysiske omgivelser skal være tilsvarende responsive. Ved utgangen av 2016 tror rundt 60 prosent av smarttelefoneierne at sensorer vil bli brukt i alt fra helsevesen og offentlig transport, til biler, boliger og arbeidsplasser.

 

10. Spill av, pause og fortsett andre steder

Etter som 19 prosent av all strømmet tid skjer på telefoner eller nettbrett, skifter forbrukerne basert på deres dagligliv stadig sted hvor de ser på TV. For eksempel kan de begynne å se på innhold hjemme, sette på pause, for så å fortsette å se på innholdet på vei til jobben. Når de endrer sted kan det også være hensiktsmessig å endre enhet.

Oppkoblede biler er en stor trend på årets CES, og en av driverne i nettverksutviklingen framover. Foto: Ericsson
Ericsson-sjefen tror sensorer som ligger under huden og kommuniserer med smarttelefonen kommer til å stille nye krav til nettverkene i årene framover. Foto: iStock
Nå vil vi ikke bare se TV på TV-skjermen, vi forventer løsninger som lar oss ta med filmen eller TV-serien på nettbrettet og mobilen. Foto: Canal Digital
Mobilen blir kjernen i livet vårt, og brukes både som nøkkel, lommebok og mer. Foto: Simons-Voss.
52 prosent av smarttelefonbrukerne ønsker å bruke fingeravtrykk i stedet for passord og at 48 prosent er interessert i å bruke øyegjenkjenning for å låse opp skjermen, ifølge Ericssons undersøkelse. Foto: iStock
Til toppen