SNART KOMMER SMARTLYD

Han er systemarkitekt og kompetansesjef ved Gibson Innovations forsknings- og utviklingsavdeling (iLab) i Leuven i Belgia. Her har de satt opp flere rom med ulike smarthjemløsninger, hvor seks av de 20 ansatte ved iLab er involvert i utviklingen av smarte lydprodukter.

– Vi ønsker å teste og demonstrere hvilke muligheter som ligger i smarthjem- og underholdningsløsninger, og bruker disse rommene hovedsakelig for å lære, sier Hendricx.

– Dere ønsker å finne den beste måten dere kan gå inn i dette markedet?

– Ja. Smartunderholdning er komplisert, så vi må ligge foran når vi vurderer hva vi skal implementere i disse produktene, for at kundene skal få noe som virkelig gir dem merverdi.

Prosjektet har pågått ved iLab i Leuven i tre år.

– Det startet da tingenes internett var helt nytt, og oppdraget er å finne ut hvor Gibson Innovations skal gå inn i dette markedet, sier Hendricx til fagbladet Elektronikkbransjen.

I rommene er det satt opp produkter og løsninger fra flere leverandører, og ulike sensorer styrer blant annet lyd, lys og bilde.

– Hva vil være et naturlig produkt for Gibson Innovations å lansere i denne kategorien?

– Det kan jeg dessverre ikke avsløre ennå, smiler Hendricx.

Personvern

På generelt grunnlag deler han noen av tankene sine rundt smarte underholdningsprodukter med de nordiske journalistene som besøker iLab:

– Det handler om hvordan brukeropplevelsen bedres og gjør det enklere å konsumere lyd og bilde. Alle snakker om hvordan tingenes internett beriker hverdagen til alle. Når blir høyttaleren et intelligent produkt, hva er egentlig intelligens? Måten man bruker en høyttaler på har endret seg dramatisk de senere årene. Vi ser for oss et system som lærer seg brukernes preferanser, og anbefaler innhold etter hva du har sett eller hørt, sier Hendricx.

Han sier at staben hans ved iLab har sett på hva de kan gjøre med tanke på to parametere:

Sense (sanser) - systemet vet hvilket humør du er i, eller hva som er planene dine, slik at det for eksempel spiller ønsket musikk når du skal ut på en løpetur.

Adapt (tilpasning) - systemet gjør livet enklere for brukeren, og tilpasser seg det brukeren ønsker.

– Hvis du spiller en spesiell musikksjanger, kan for eksempel lysene justere farge og styrke etter dette. Det er en rekke sensorer rundt i huset, som leverer data som vet hva brukeren ønsker. Hvis du ser en film, kan temperaturen heves i rommet du er i, sier Hendricx.

Mikrofon som sensor

– Hvor skal man putte intelligensen? spør han, og gir selv dette svaret:

– Fordelen med skyen er at man henter data fra andre steder. Da må man dele dataene, og personlig informasjon, noe som berører personvern og sikkerhet. Dette kan fort bli avansert, og brukeren ønsker kanskje ikke å forholde seg til alt dette. Et smart lydprodukt, derimot, behøver ikke være tilkoplet eksterne databaser, men kan likevel lære seg vanene og tilpasse seg brukeren, sier Hendricx.

Han forteller at iLab har arbeidet med en slik løsning blant annet i samarbeid med DEWI (Dependable Embedded Wireless Infrastructure, på norsk pålitelig innebygd trådløs infrastruktur) der 58 selskap fra elleve land er med, Imec (tidligere iMinds) og den lokale tenketanken Sirris.

– Her på iLab har vi bygd opp en avdeling der vi simulerer et smarthjem. Vi bruker ulike produkter, fra ulike leverandører, og en rekke sensorer. Vi vil vise hvordan det kan fungere, og spør oss selv hva slags produkt vi kan levere. Vi er ikke bundet av noen tidsfrist, men er som nevnt allerede godt i gang med et spesifikt produkt. Noen ønsker sensorer, andre ikke. I stedet for sensorer, kanskje skal høyttaleren gjøre dette. Bevegelsesregistrering kan også gjøres med mikrofoner, sier Hendricx.