VESENTLIG DEL OG OMBYTTEPROBLEMATIKK med advokatøyne

Hva er en vesentlig del, og hva er tilsvarende vare? Hvordan overholde plikten til å levere en vare med tilsvarende teknisk ytelse og design?

Publisert Sist oppdatert

Dette var hovedtemaene til advokat Kyrre Kielland fra advokatfirmaet Kluge i foredraget på vårkonferansen. Kielland har vært med på disse møtene før, og det er liten tvil om at spørsmål rundt forbrukerkjøpsloven er viktig for bransjens utøvere. Behovet for tolkninger er stort, likeledes behovet for informasjon.

– Hvis man har skiftet en vesentlig del i et produkt ved en reparasjon, kan man risikere å ha gitt en ny reklamasjonsfrist til kjøperen. Dette kan jo bety store kostnader senere i produktets livsløp. Det er viktig å få klarhet i hva som er en viktig del og fokusere på diskusjonen om hva kunden egentlig kan klage på. Det andre temaet jeg tok opp er hva som er et tilsvarende produkt til det man erstatter med ved et ombytte. Her er det streng praksis. Selv om man ikke er forpliktet til å levere en identisk ting, er det krav til samsvar mellom kvalitet, teknisk ytelse og design, sier Kielland.

Like produkter

Dette kan jo bety store kostnader senere i produktets livsløp

Det viktige er at de to produktene det er snakk om er såpass like at ombytte ville hatt lite å si for kjøpsvurderingen. Deltakerne i salen viste stor interesse for tolkningen av når en ny del kan bety reklamasjonsfrist, og om det ville gjelde denne delen alene eller hele produktet.

– Hvis jeg skal gi en konklusjon på dette, må det være at det tryggeste for handlere og verksteder er å ta utgangspunkt i standard reklamasjonsfrist på to eller fem år og bare akseptere ny reklamasjonsfrist og samme mangler som man allerede har reparert, sier han.

Væskeskader

Deltakerne på konferansen viste også stor interesse for å belyse væskeskader på mobiltelefoner. Dette er alltid et sentralt tema for verkstedene. Kielland forteller at Forbrukertvistutvalget (FTU) stiller stadig strengere krav til dokumentasjon. I det senere har vi også sett at FTU setter til side informasjonen fra verkstedet om slike skader.

– Denne praksisen tok vi et oppgjør med i fjor høst, og Tingretten var enig med oss i at væskeskader normalt er å anse som forbrukerens ansvar. Retten sa også at det holder når verkstedets dokumentasjon er tilstrekkelig klar på dette punktet. Det viktige er å kunne stole på verkstedet, sier Kielland.

FTU tar ikke mot selve produktene som en del av dokumentasjonen når de behandler klagesaker, men Kielland er klar på at utvalget ikke kan la være å ta mot bevis og samtidig sette til side verkstedsrapportene de faktisk tillater å ta inn. Hvis ikke må utvalget faktisk tillate at mobiltelefonene blir levert inn, mener han.

Powered by Labrador CMS