Loven omfatter såkalt «store virksomheter». Foto: iStock
Loven omfatter såkalt «store virksomheter». Foto: iStock

ÅPENHETSLOVEN VEDTATT

Den 9. juni 2021 vedtok Stortinget åpenhetsloven. Den vil påvirke mange av Norges bedrifter, herunder også vår bransje.

Publisert

Bakgrunnen for loven er å sette fokus på verdikjeden bak de ulike produktene. Forbruker skal få vite hvordan et produkt er produsert, og et hovedmål er å begrense barnearbeid og menneskehandel. Ved å sette fokus på leverandørkjeder vil arbeidsforholdene bli bedre.

Omfatter de store

Lovforslaget er basert på Etikkutvalgets innstilling, men med noen få endringer. Loven omfatter såkalt «store virksomheter». Store virksomheter defineres som foretak som omfattes av regnskapsloven §1-5, eller som på balansedagen møter to av følgende krav:

  • Salgsinntekt over 70 millioner kroner
  • Balansesum over 35 millioner kroner
  • Mer enn 50 gjennomsnittlige ansatte i regnskapsåret

Dette vil utgjøre rundt 9000 selskap i Norge, som vil påvirkes direkte av loven. I tillegg kan det forventes at mindre virksomheter vil påvirkes indirekte, ved at større virksomheter videreformidler krav til disse. Loven omfatter både private og statsforetak som tilbyr varer eller tjenester.

Krav til aktsomhetsvurdering

Alle virksomheter som omfattes av loven vil måtte gjøre aktsomhetsvurderinger for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Dette er i tråd med OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper. Selskapene skal rapportere om aktsomhetsvurderingen på sine nettsider. I tillegg er virksomhetene pliktige til å svare på forespørsler fra allmennheten med utgangspunkt i aktsomhetsvurderingen de har utført.

Bransjens innspill er hensyntatt i loven

Bransjen fikk medhold

I forslaget som var sendt ut på høring, var det påpekt at produsenter måtte oppgi produksjonssted. Stiftelsen Elektronikkbransjen påpekte i sitt høringssvar at dette er lite ønskelig. Bakgrunnen var todelt: Det kan være konkurransemessige forhold som gjør at en aktør ønsker å «verne» om hvor produktet blir produsert, nettopp for å hindre at konkurrerende virksomheter «tar» fabrikken. Dette gjelder selvstendige fabrikker som produserer på oppdrag fra en leverandør. Det andre er at i et elektronikkprodukt, kan det være komponenter og deler fra opptil hundre forskjellige produsenter og underleverandører. Å dokumentere opprinnelse «helt tilbake til gruven» er vanskelig, trolig helt umulig.

Det er derfor gledelig å se at bransjens innspill er hensyntatt i loven. Det foreslås nemlig ikke en plikt til å offentliggjøre informasjon om produksjonssted. Kravet om aktsomhetsvurdering og informasjonsplikt vil trolig likevel i praksis føre til et økt behov for sporbarhet og transparens.

Sanksjoner ved overtredelse

Det er Forbrukertilsynet som skal føre tilsyn med av bestemmelsene i loven overholdes. Virksomheter vil få tid til å gjennomføre lovens krav, men på sikt vil det kunne komme sanksjoner ved brudd. Slike sanksjoner vil trolig være tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.

Artikkelen er tidligere publisert i papirutgaven av fagbladet Elektronikkbransjen nr. 4/2021, som ble distribuert 30. august. <a target="_blank" href="https://www.mypaper.se/html5/customer/248/13267/?page=34" aria-label="">Her kan du lese artikkelen</a> og bla gjennom digitalutgaven av bladet. Du kan lese alle utgaver av bladet digitalt, fra og med nr. 1/1937, på <a target="_blank" href="https://www.elektronikkbransjen.no/historiskarkiv" aria-label="">elektronikkbransjen.no/historiskarkiv</a>.
Artikkelen er tidligere publisert i papirutgaven av fagbladet Elektronikkbransjen nr. 4/2021, som ble distribuert 30. august. Her kan du lese artikkelen og bla gjennom digitalutgaven av bladet. Du kan lese alle utgaver av bladet digitalt, fra og med nr. 1/1937, på elektronikkbransjen.no/historiskarkiv.
Powered by Labrador CMS