JURIDISK: I denne saken er det et poeng at feilen oppstår senere enn seks måneder etter kjøpet. Selger har bevisbyrden de første seks måneder, deretter går denne over til kjøper.
Denne regelen (presumsjonsregelen) er foreslått endret i en høring fra myndighetene. Forslaget er at selger vil ha bevisbyrden i 12 måneder.
Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler
Klageren kjøpte den 15.12.2017 en vaskemaskin, for kr 5.699,- hos innklagde. Kvitteringen er fremlagt, hvor leveringsdato er angitt til 19.12.2017. Klageren forklarer at døren på vaskemaskinen begynte å henge litt, før han den 31.1.2019 oppdaget sprekkdannelser i plasten. Sprekkene oppstod ved øvre hengselfeste, som ifølge klageren hadde svært skarpe hjørner som har ført til sprekkene. Klageren forklarer at fra et produksjons teknisk synspunkt, burde hjørnene hatt en viss radius for å redusere muligheten for sprekker. Klageren fremholder at maskinen er utsatt for temmelig store vibrasjoner som over tid kan føre til sprekker om ikke ting er utført tilfredsstillende. Klageren forklarer at han er ingeniør med god greie på materialteknologi. Det er fremlagt bilder som viser sprekker ved dørhengslene. Klageren forklarer at han henvendte seg til innklagde per e-post den 1.2.2019 med spørsmål om han kunne utbedre skaden på vaskemaskinen selv. Ifølge klageren besvarte innklagde at de antok at maskinen var beskadiget dersom den inntil nylig hadde fungert. Innklagde anbefalte ikke å reparere maskinen selv, da de hadde autoriserte teknikere som utførte slikt.
Selger har bevisbyrden de første seks måneder, deretter går denne over til kjøper
Innklagde skal videre ha forklart at et lokalt verksted kunne undersøke produktet, men ikke som en reklamasjons- eller garantisak. Klageren forklarer at han besvarte med spørsmål til hvorfor dette ikke var en reklamasjonssak. Innklagde skal ifølge klageren ikke ha besvart den siste henvendelsen. Klageren forklarer at han etter dette mottok SMS fra det lokale verkstedet. Det ble opplyst at de relevante delene til vaskemaskinen var bestilt, og avtalt nærmere tidspunkt for reparasjon. Klageren forklarer at han med dette trodde saken var godtatt som reklamasjonssak. Det er fremlagt en registreringsbekreftelse datert 4.3.2019 hvor det fremgår at klageren reklamerte på vaskemaskinen. Som årsak til reklamasjon er det notert «sprekkdannelser i plasten ved øvre feste». Det er også notert at «serviceoppdraget» ville overføres til et lokalt verksted som kom til å kontakte klageren for å avtale tid for service. Det er også fremlagt et skjermbilde av en nettside, datert 11.3.2019, hvor det fremgår detaljer for klagerens «serviceordre». Under serviceopplysninger fremgår det:
«servicetype: betalende», «kostnadstak: 0 kr» og «egenandel: ihht forsikringsavtale».
Klageren forklarer at verkstedet utførte reparasjonen, og oversendte ham faktura for arbeidet etter to måneder. Det er fremlagt en faktura datert 8.5.2019 fra verkstedet pålydende kr 3.434,-. I henhold til fakturaen ble følgende feil konstatert ved undersøkelse «hold til dørhengsle i dør er slitt/sprukket». Videre fremgår det at følgende arbeid ble uført:
«Byttet dør. Testet ok. Dekkes dessverre ikke på reklamasjon/garanti. Jobben er registrert som en betalbar jobb av deg som kunden ref leverandør».
Klageren forklarer at han henvendte seg til innklagde, som ikke svarte ham. Klageren anfører at innklagde konstaterte brukerfeil uten å ha undersøkt vaskemaskinen. Videre anføres det at han aldri mottok informasjon om reparasjonskostnader, og at han aldri ville godkjent en løsning hvor kostnader utgjorde 57 % av kjøpesummen. Ifølge klageren er hele døren skiftet ut, til tross for at det ville vært tilstrekkelig å kun skifte plastringen. På denne bakgrunn har klageren nedlagt påstand om at innklagde skal betale ham kr 3.434,-.
Subsidiært kreves tilbakebetaling av kr 3.434,-. I begge tilfeller kreves renter. Innklagde avviser klagerens krav. I tilsvaret viser innklagde til at produktet er fysisk skadet ved døren/hengsel, med tydelige sprekker og skader i plastikkdeksler.
Skadene er ifølge innklagde påført av «noe utenforstående». Innklagde anfører videre at produktet er eldre enn seks måneder, slik at bevisbyrden for at feilen forelå på leveringstidspunktet ligger hos klageren. Innklagde forklarer at klageren selv registrerte oppdraget på en online serviceportal, og valgte status på serviceoppdraget til «betalbart».
Påstand
Klageren har nedlagt påstand om at innklagde skal betale ham kr 3.434,- i erstatning. I tillegg kreves renter. Subsidiært krever han tilbakebetaling av kr 3.434,- og renter.
Utvalget ser slik på saken
Saken gjelder et kjøp mellom en næringsdrivende og en forbruker, og forholdet reguleres derfor av forbrukerkjøpsloven 21. juni 2002 nr. 34 (fkjl), jf. § 1. Av fkjl. § 15 andre ledd, bokstav b fremgår det at tingen skal svare til det som forbrukeren har grunn til å forvente ved kjøp av en slik ting når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper. Hvorvidt tingen er mangelfull skal vurderes ut ifra forholdene ved leveringen, jf. fkjl. § 18 første ledd, jf. § 14 og § 7. Dersom det foreligger en mangel og dette ikke skyldes forbrukeren eller forhold på forbrukerens side, kan forbrukeren kreve at selgeren sørger for retting etter fkjl. § 29.
Ifølge fremlagt faktura av 8.5.2019 fra verkstedet måtte døren på vaskemaskinen skiftes ut som følge av slitt/sprukket hold til dørhengsel. Det er videre anmerket at forholdet ikke dekkes på reklamasjon/garanti. Klageren har bevisbyrden for de omstendigheter han bygger kravet sitt på, og må bevise at sprekkdannelsen i døra utgjør en mangel som ikke skyldes forhold på hans side. Klageren har dokumentert skaden, men det er ikke fremlagt noen sakkyndig uttalelse om hva sannsynlig årsak til skaden er, eller om den kan knyttes tilbake til leveringstidspunktet. Ved at skaden ble avdekket over ett år etter kjøpstidspunktet, finner ikke utvalget ut fra den dokumentasjonen det har tilgjengelig, holdepunkter for å si at vaskemaskinen led av en produksjonssvakhet. Det er således ikke sannsynliggjort at det foreligger en mangel, jf. fkjl. § 15. Det følger av fkjl. § 30 fjerde ledd at dersom det ikke foreligger en mangel, kan selgeren bare kreve betaling for undersøkelser som har vært nødvendige for å avgjøre om det foreligger en mangel, og betaling for reparasjon av tingen, dersom selgeren har gjort forbrukeren uttrykkelig oppmerksom på at han eller hun selv må dekke slike kostnader.
Utvalget bemerker at innklagde, ifølge klagerens gjengivelse av korrespondansen, opplyste om at skaden kunne undersøkes av autorisert tekniker, men ikke som en reklamasjons- eller garantisak. Fakturaen for reparasjonskostnadene er videre utstedt av et annet selskap enn innklagde. På denne bakgrunn finner utvalget at reparasjonen ble utført som et serviceoppdrag bestilt av klageren, og ikke som en undersøkelse for å avgjøre om det forelå en mangel. Fkjl. § 30 kommer dermed ikke til anvendelse på forholdet. Utvalget finner videre at klageren ble informert om at undersøkelsen ikke ble gjennomført som en reklamasjons- eller garantisak. Han måtte således forstå at kostnaden ikke ville dekkes av innklagde. Innklagde kan dermed ikke anses avtalerettslig forpliktet til å bekoste reparasjonskostnadene. Utvalget finner ikke grunnlag for å tilkjenne klageren erstatning av reparasjonskostnadene, og klagen tas ikke til følge.
Artikkelen er tidligere publisert i papirutgaven av fagbladet Elektronikkbransjen nr. 1/2022, som ble distribuert 22. februar. Her kan du lese artikkelen og bla gjennom digitalutgaven av bladet. Du kan lese alle utgaver av bladet digitalt, fra og med nr. 1/1937, på elektronikkbransjen.no/historiskarkiv.
