– Bare Norge har fem år

Elektronikkbransjens direktør Synnøve Bjørke tok opp denne problemstillingen og minnet om at det har gått tre år siden den nye forbrukerkjøpsloven kom. Utfordringer for bransjen er at loven på en del punkter er svært uklar, særlig når det gjelder to- og femårsregelen, mente hun. Dette er bakgrunnen for uenigheten mellom bransjen og forbrukermyndighetene. Bjørke satte fokus på at forbrukermyndighetene gir folk inntrykk av bransjen ikke er forbrukernes venn.

– Alle elektro- og elektronikkprodukter blir importert og lages for verdensmarked. Vi er en del av EUs indre marked. Norge er et lite marked, men vi er storforbrukere. Det er bare oss som har fem års reklamasjonsrett. Sverige har tre og Danmark to for tilsvarende produkter. Lovmakerne sier det ikke er hensiktsmessig å ha en skarp avgrensning. Fem år på mobil smitter over på andre bærbare produkter, selv de enkleste. Blir fem år en ”sannhet”? Vi selger 6 millioner produkter i året. Mange er billige og koster ned mot 100 kroner. Vi er redd for at femårsregelen skal smitte over på de billigste produktene, som ikke er ment å vare vesentlig lenger enn to år, sa Bjørke.

Han tok i sitt innlegg også opp konsekvensene ved at små bransjeaktører i grisgrendte strøk ikke lenger tar sjansen på å markedsføre de billigste produktene fordi det blir for dyrt å overholde femårs reklamasjonsrett.

– Når det gjelder mobiltelefoner, er målet vårt å få en avklaring i rettssystemet og finne en egnet sak for domstolene. Vi støtter oss til gode forarbeider i denne saken og oppfordrer handlerne til å gi god informasjon og vise til mobilvettreglene. Vi må også se klagene i sammenheng med totalt antall solgte produkter. Selv få klager skaper mye støy. Det ønsker vi ikke. La oss bli flinkere på informasjon. Bruk fornuft. Vi fungerer best når vi er i takt med resten av verden, spesielt Europa, sa Bjørke og la til at hun gleder seg til nærmere samarbeid med forbrukermyndighetene.

Tilhørerne i salen var naturlig nok ivrige på å gi kommentarer til innleggene. Tor Løken fra Grundig stilte spørsmål om kjøpernes forventninger:

– Hva venter forbrukerne? Produktene er mer og mer av typen kjøp og kast. Hvorfor skal kjøperne av disse produktene ha fem år reklamasjonsrett i Norge og to år i andre land? Er vi på vei mot en harmonisering, ville han vite.

Forbrukerrådets Lund-Isaksen svarte at lovgiverne har bestemt dette i Norge. Hvis EU bestemmer seg for to år som generell regel, vil det gjelde Norge også. Han tok opp spørsmålet om vi i Norge skal gå inn for en minimums- eller maksimumsharmonisering og sa at det for tiden pågår debatt i EU om dette.

– Dere må gå til lovgiverne med misnøyen, og det er en bestemt prosess dere kan følge for å prøve å nå frem, sa han

Jan Johnsen fra Johnsen Elektro poengterte at det ikke er noe galt med loven, men med de som tolker den.

– Vi selger 12.000 mobiltelefoner i året og får nesten ingen telefoner som er eldre enn to år inn til service. Det viser hvor kort brukertiden er for denne produktgruppen. Denne realiteten bør også forbrukermyndighetene holde seg til, sa han.

Jan Fredrik Hagen fra Wilfa mente det har skjedd så mye med produktene på få år at vi nå må få en mye mer dynamisk lovgivning på dette feltet.

– Markedene forandres så raskt at lovene også trenger å endres med korte mellomrom. Lovgiverne må følge samfunnsutvikling og publikums forventninger, sa han.

Omvendt bevisbyrde

Jan Abrahamsen fra JVC mente det er galt å skyve hele ansvaret over til lovgiverne. - Reklamasjonstid er den tiden man kan klage etter loven. Det kommer for lite frem i debatten. Tolkningen hos Forbrukerrådet og FTU har ført til at man har fått omvent bevisbyrde. Det er nesten umulig å leve med det. Med det har dere nærmest innført fem års garanti på bransjens produkter, og det må være feil, sa han.

FTUs sekretariatsdirektør Engebretsen sa at forbrukermyndighetene må forholde seg til norsk prosesslovgivning.

– Dere i bransjen må femføre dette for FTU. Først da kan dere vente å få tatt det med i saksbehandlingen, sa han. Om prisutviklingen la han til at virkningen av den utvikles over tid.

– Dere argumenterer for at ting kan skje raskt og nå, men dere er for sent ute. Loven er der. Dere må begynne i riktig ende av prosessen hvis dere vil ha endringer, sa han. Også Engebretsen uttrykte håpet at det snart kommer en mobiltelefonsak opp for domstolene.

Dag Steenfeldt-Foss ville vite om det finnes noen mulighet for å ha dialog med FTU uten at det er relatert til en konkret sak. Til det svarte Engebretsen at man kan oppnevne er brukerforum, men han kunne ikke svare på om det vil ha betydning i konkrete saker.

Forbrukerrådets direktør Lund-Isaksen konkluderte med å konstatere at det er konflikter mellom bransjen og forbrukermyndighetene i klagesaker.

– Når vi er uenige, må noen løse konfliktene. Vi må henvende oss til myndighetene. FTU er en slik instans. Dette er ikke annerledes i Norge enn i andre land. Vi må bruke de arenaene som er på banen. Velkommen til en dialog. Vi har en ensidig rolle som forbrukerorganisasjon, mens dere er ensidig for bransjen, sa han og ønsket bransjen nok en gang velkommen til å ha en dialog om slike saker.