Jeg mener det er fire hovedpunkter som vil besvare spørsmålet:
1. TV-kompatibilitet
2. Bakoverkompatibilitet og oppskalering
3. Pris
4. Tilgjengelighet og innhold
1. TV-kompatibilitet
For det første er ikke dette helt korrekt. I Norge er det over én million husstander som har en HD-kompatibel skjerm, men selv om du har en CRT-skjerm (TV med bilderør), kan du kople til en BD-spiller og se filmen, enten med SCART eller komponent. Du får selvsagt ikke se filmen i HD, men du får i alle fall sett den. Har du en eldre flatskjerm (LCD eller plasma) uten HDMI, kan du likevel se HD via komponent, enn så lenge, men ikke full HD, selvsagt. (Det er mulig bransjen fjerner denne muligheten fordi det er lettere å «rippe» fra en kilde som sender bildet via komponent.)
For det andre har vi mennesker selektiv hukommelse. Vi har glemt at situasjonen med BD ikke er unik. Da DVD kom, måtte man også kjøpe ny skjerm. Man kunne se DVD på et gammelt TV-apparat, men da med maks 250-linjers oppløsning, mens en moderne bredformat-TV på 100 Hz ga deg det dobbelte. Det var heller ikke noe stas å se DVD på en 4:3-skjerm, da de svarte stripene opptok halve bildeflaten. DVD gjorde at bredformatskjermer tok over markedet.
Hva slags TV-apparat folk hadde hjemme, gjorde ikke noe utslag på DVDens inntog i de tusen hjem, og det vil heller ikke ha noe å si når BD-en tar over for DVD. De som har kjennskap til databransjen, vet at det er software som selger hardware, ikke motsatt.
2. Bakoverkompatibilitet og oppskalering
Frykten for dette er ikke ubegrunnet. VHS som videoformat hadde hersket i tre tiår. DVD var det første digitale videoformatet som slo an. DVD var sexy, og DVD opptok mye mindre plass enn de store, klumpete og stygge videokassettene. Dette førte til at folk flest kvittet seg med VHS-samlingen i stor skala og erstattet den med DVD. Det er liten grunn til å tro at dette vil skje igjen. DVDen er ikke like gammel, og i motsetning til VHS, slites den ikke ved normal bruk. Voksne mennesker føler nok at de «nettopp skaffet seg DVD», selv om det er 12 år siden formatet kom. Vi kommer nok til å begrense innkjøpet til nye titler, og bare favorittfilmene blir byttet ut.
Når det er sagt så er bakoverkompatibilitet også et stort pluss. Terskelen for å kjøpe en BD-spiller blir lavere, fordi man da investerer i en maskin som både spiller av BD og DVD, i tillegg til å forbedre bildet noe på DVDene. Men selv med oppskaleringen er BD klart overlegent DVD i bildekvalitet, og jo bedre skjerm du har, desto tydeligere blir forskjellen!
Min konklusjon er at bakoverkompatibiliteten er både et pluss og et minus for salget av BD, men det vil akselerere salget av hardware, og så snart man eier en BD-spiller, vil man neppe kjøpe noe særlig DVD.
3. Pris
Blu-ray Disc ble faktisk introdusert i 2006, men kom ikke til Norge i stor skala før i 2007. (Noen få titler ble lansert i november og desember 2006). Til sammenligning kom DVD i realiteten på markedet i 1997, og til Norge i 1998. Scanbox og Warner var først ute med titler i Norge. Mange av de første titlene lå på rundt 300 kroner. Husk at 300 kroner i 1998 tilsvarer mye mer enn 300 kroner i dag. Nå er BD inne i sitt andre år i Norge, og prisene er allerede lavere enn de var på DVD tilsvarende periode. Det samme gjelder spillerne. Min første DVD-spiller, en Panasonic A-350, kostet over ti tusen kroner i 1998, og det var ikke en spesielt god spiller heller. Nå får du en PS3 for kroner 3.500 – en meget god BD-spiller med profil 2.0.
Derfor er ikke pris noen barriere, men bransjen skal passe seg vel for å droppe prisene for raskt. Det gjelder både for hardware og software. En av de faktorene som ødela for HD DVD, var at Toshiba solgte spillerne altfor billig. Ingen andre aktører ville tjent noe på å produsere spillere, og tilgangen på variert hardware er utrolig viktig. Jo flere merker som konkurrerer på en plattform, desto bedre kvalitet sitter forbrukeren igjen med.
Jeg spår at til neste år vil det finnes dedikerte BD-spillere til under tre tusen kroner, og poenget med å kjøpe en DVD-spiller vil være borte.
Når det gjelder pris på BD-filmene, har det vært mulig å kjøpe tre stykk for 499 kroner i kampanjeperioder. Det er 166 kroner per film. Jeg kjøpte nettopp The Assassination of Jesse James for kroner 249 kroner. En helt ny film – til riktig pris. Eldre titler bør ligge rundt 200, kanskje endog noe under.
For TV-serier er også BD en ny renessanse. Jeg fikk hele Weeds sesong 1 på én disk!
4. Tilgjengelighet og innhold
Tilgjengeligheten begynner så smått å komme seg, men fortsatt er utvalget dårlig. Det må ikke bli slik at folk må bestille fra USA og UK for å få tak i titler. Det er viktig at videobutikkene nå tar inn det som finnes av titler og at disse plasseres synlig i butikk. Men det er ikke bare butikkene som må ta ansvar. Nå er det på tide at en samlet norsk videobransje fronter BD, og spesielt til tredje og fjerde kvartal i år. Mye kommer til å bli avgjort da. De teknofile har nok forlengst oppdaget og anskaffet Blu-ray, men hvis ikke budskapet går ut sterkt nok, vil ikke Folk Flest forstå at nå er det BD som gjelder!
Vi skal selvsagt ikke glemme DVD, som fortsatt i noen år fremover skal stå for en viktig del av omsetningen, men hvis man først går ut og reklamerer for en tittel, er det dumt ikke å fronte BDen også. For det handler om tilgjengelighet – begge veier. Det er ikke nok å gjøre produktet tilgjengelig i butikk. Konseptet må også bringes hjem til folk.
Hva innhold gjelder, ser jeg ikke noen problemer i horisonten. Riktignok må produksjonskapasiteten opp. Vi risikerer faktisk at etterspørselen vil overgå tilgangen på produkter, spesielt på software-siden. Det er selvsagt et luksusproblem, men like fullt et potensielt problem.
Studioene må også gjøre filmene tilgjengelig på det nye formatet. Det er en utfordring. Jeg ser med bekymring at mange av filmene jeg leter etter, ennå ikke har kommet på DVD, etter snart 12 år. Hva skjer nå som vi har et nytt formatskifte? Kanskje MOD – Manufacture on Demand – blir redningen der?
Konklusjon
Det tok VHS nesten et tiår å dø. Det ville overraske meg stort om DVD viser seg å være like seiglivet.
Fagbladet Elektronikkbransjen nr.6/2008
