Omsetningen av forbrukerelektronikk øker i første halvdel av 2017, konstaterer administrerende direktør i Stiftelsen Elektronikkbransjen, Jan Røsholm. Foto: Stian Sønsteng

KRAFTIG OPPSVING I ELEKTRONIKK-SALGET

Nordmenn får ikke nok av mobiler, TVer og smartustyr. Her er fasiten for det norske forbrukerelektronikk-markedet etter årets første seks måneder.

Målt i verdi ligger markedet for 2017 14 prosent over samme periode i fjor.

Det er særlig salget av mobil, TV, smartutstyr og dab-radioer som trekker salget oppover.

– Tilbakemeldingene fra bransjen er at nordmenn fortsetter å velge produkter i toppsegmentene, og at det i stor grad er årsaken til at markedet vokser, sier administrerende direktør i Stiftelsen Elektronikkbransjen, Jan Røsholm.

Flere og dyrere TVer
TV-salget øker med 18 prosent målt i volum og 32 prosent i verdi i første halvår 2016. Vi kjøper både større og mer avanserte TVer enn tidligere.

– 55 til 65 tommer de siste årene blitt «folke-TVen», og tar nå med 48 prosent av markedet. TVer med ekstra høy oppløsing, såkalte 4K eller UHD-skjermer tar også en større del av markedet og utgjør nå 28 prosent av salget, mot 19 prosent i samme periode i fjor, sier kommunikasjonssjef i Stiftelsen Elektronikkbransjen, Marte Ottemo.

Tar vi med de aller største TVene står skjermer på over 55 tommer for nesten halvparten av det norske TV-markedet. Mer tilgjengelig innhold i høy oppløsning på blant annet Netflix og YouTube har nok vært med på å drive andelen 4K-skjermer høyere.

Nordmenn kjøper flere, større og dyrere TVer i første del av 2017. Foto: LG
Nordmenn kjøper flere, større og dyrere TVer i første del av 2017. Foto: LG

 

Vi ser også et hopp i andelen smart-TVer, opp fra 71 prosent av totalmarkedet første halvår 2016 til 78 prosent så langt i år. 

Vi bruker også stadig mer penger på lyd, i alle fall når det kommer til hodetelefoner. Det er solgt like mange hodetelefoner som i første halvår 2016, men vi bruker betraktelig mer penger på utstyret. Nå sier 15 prosent av nordmenn at de har kjøpt produktet, det tilsvarer rundt 788.000 hodetelefoner.

Det selges fortsatt flest hodetelefoner under 1.000 kroner, prisklassen står for 49 prosent av markedet. Størst økning er det likevel i det dyreste segmentet. 13 prosent sier de har kjøpt hodetelefoner for over 3.000 kroner, mot 8 prosent i første halvår 2016. Segmentet mellom 1.000-3.000 kroner står nå for 35 prosent av markedet.

Ikke overraskende har salget av dab-radioer gjort et kraftig hopp i første halvår, på grunn av den pågående slukkingen av FM-nettet. Hele 35 prosent sier de har kjøpt ny radio, mot 19 prosent i samme periode i fjor. Det tilsvarer et salg på rundt 1,84 millioner dab-radioer. Andelen som har kjøpt dab-adapter til bil har også doblet seg i perioden, fra 5 prosent av de spurte første halvår 2016 til 10 prosent i 2017.

Kommunikasjonssjef i Stiftelsen Elektronikkbransjen, Marte Ottemo, ser et kraftig hopp i dab-salget. Foto: Stian Sønsteng
Kommunikasjonssjef i Stiftelsen Elektronikkbransjen, Marte Ottemo, ser et kraftig hopp i dab-salget. Foto: Stian Sønsteng

 

Økt mobil- og smartutstyrsalg
Nordmenn kjøper igjen dyrere mobiltelefoner. Der vi så en liten nedgang i gjennomsnittsprisen i første halvår 2016, har trenden igjen snudd.

Vi kjøper 3 prosent flere telefoner så langt i 2017, men prisen på mobilene øker med 16 prosent.

– Nordmenn velger flaggskipmodellene når vi kjøper mobil, og den trenden fortsetter i 2017, sier Ottemo.

Nordmenn har også trykket den relativt nye kategorien «smartutstyr» til sitt bryst, og salget av smartklokker og aktivitetsarmbånd øker fortsatt kraftig.

– Salget av aktivitetsarmbånd har vokst 50 prosent fra 360.000 til 440.000 enheter, mens smartklokkesalget har økt med hele 60 prosent, fra 200.000 til 320.000 enheter, sier Ottemo.

Salget fordeler seg relativt likt mellom menn og kvinner, mens det er aldersgruppen 30-39 år hvor flest har gått til anskaffelse av smartutstyr.

Dyrt og sunt
Mens brunevarene øker salget, er det noe nedgang i de hvite kategoriene. Store hvitevarer faller noe, og er ned 3 prosent i antall solgte enheter, og 2 prosent i verdi. Men én kategori øker kraftig. Kombinasjonsmaskiner som samler vask- og tørkefunksjon i én maskin øker kraftig, opp 49 prosent i antall og 52 prosent i verdi.

– Folk bor i stadig mindre leiligheter, og vil gjerne slippe å ha bruke verdifull plass på store maskiner. Nå er teknologien kommet så langt at kombinasjonsmaskinene gir veldig gode vaske- og tørkeresultat, sier Røsholm.

Også småelektriske produkter faller, ned 19 prosent målt i volum og 10 prosent målt i verdi. Trenden gjelder både for kjøkkenutstyr og helse/velvære-kategorien.

På kaffesiden faller salget av kapselmaskiner, mens de større, helautomatiske maskinene vokser med 10 prosent. Også den gode, gamle trakteren har et oppsving, med 5 prosent vekst.

Positivt for foto
VR kommer sakte med sikkert, 2 prosent av de spurte har kjøpt utstyr for å

oppleve virtuell virkelighet, mens 7 prosent av de spurte sier at de har planer om å kjøpe VR-utstyr i år eller til neste år.

Det er i første rekke forbrukere i aldersgruppen under 30 år som har planer om å kjøpe VR-løsninger, her sier 15 prosent at de har planer om å kjøpe.

– I disse tallene ligger det utstyr som varierer kraftig i pris, fra superenkle og billige Google Cardboard som du bygger sammen selv og som koster noen tiere, til Samsungs VR-brille, og løsninger som HTC Vive og Playstation VR, sier Ottemo.

Etter mange år med kraftig nedgang i kamerasalget, snur trenden i første halvår 2017. Det ble solgt 7 prosent flere kamera enn i samme periode 2016, og verdien stiger samtidig 19 prosent.

Brutt ned på kategori går kompaktkamera noe tilbake med 8 prosent målt i antall, men siden vi stadig selger dyrere modeller har verdien allikevel økt med 3 prosent. Speilreflekssalget ligger ganske stabilt, mens salget av kompakte systemkamera har økt kraftig, opp 143 prosent.

Til toppen