Det ser ut som vi i Norge har brukt 2021 til å pusse opp både bad og kjøkken, salget av store hvitevarer øker med åtte prosent. Foto: Asko
NOK ET REKORDÅR FOR ELEKTRONIKK-SALGET
I 2021 fortsetter veksten i salget av forbrukerelektronikk med tre prosent, til 43,6 milliarder kroner. Gaming, hvitevarer og kjøkkenutstyr står for mye av veksten.
– Etter en omsetningsvekst på hele 18 prosent fra 2019 til 2020 hadde vi forventet et resultat nærmere et normalår i 2021, i stedet fortsetter veksten i elektronikkmarkedet, sier Jan Røsholm, administrerende direktør i Stiftelsen Elektronikkbransjen.
Årets statistikk fra Stiftelsen Elektronikkbransjen viser noen klare trender for forbrukerelektronikk-året 2021. Oppussing, gaming og matlaging driver salget, mens vi kjøper færre mobiltelefoner og TVer enn tidligere.
Administrerende direktør i Stiftelsen Elektronikkbransjen, Jan Røsholm, og kommunikasjonssjef Marte Ottemo ser ny omsetningsrekord i bransjen. Foto: Stian Sønsteng
PROGNOSEKOMITEEN
Bak bransjetallene står prognosekomiteen i Stiftelsen Elektronikkbransjen. Hovedkomiteen består av økonomi- og administrasjonssjef Hans F. Johansson, kommunikasjonssjef Marte Ottemo og administrerende direktør Jan Røsholm. Komiteen har fem undergrupper for lyd og bilde, multimedia, elektriske husholdningsapparater, mobiltelefoner og foto. I tillegg blir alle statistikk- og prognoseforslag sendt til høring til utvalgte ledende leverandører i bransjen.
Tallene for 2021 viser en omsetningsvekst på tre prosent i forhold til året før, og ender på 43,6 milliarder kroner, mot 42,3 milliarder i 2020.
Dette er samlet verdi for omsetningen av lyd, bilde og multimedia, hvitevarer og småelektriske produkter, foto, mobiltelefoner og bærbare PCer til forbrukermarkedet.
Etter en omsetningsvekst på hele 18 prosent fra i 2020 hadde vi forventet et resultat nærmere et normalår i 2021. I stedet fortsetter veksten
– Også 2021 ble preget av korona og nedstenginger, og særlig salget av hvitevarer, spillprodukter og kjøkkenutstyr fortsetter å vokse, sier Røsholm.
Større TVer, mer strømming
Etter en kraftig økning i TV-salget i 2020, faller salget tilbake til normalnivå i 2021, ned 13 prosent til 368.000 solgte skjermer. I stedet kjøper vi stadig større TVer, og 65 tommer er nå den mest populære skjermstørrelsen i Norge. I de foregående år har det vært 55 tommer som har vært folke-TVen.
Totalomsetningen for TV i 2021 ender på 3,32 milliarder kroner, mot 3,45 milliarder i 2020.
Strømmetjenester fortsetter også å vokse, nå sier 78 prosent av norske husholdninger at de abonnerer på én eller flere tjenester. Det er en økning fra 2020, hvor andelen var 77 prosent.
Netflix er fortsatt mest populært, med 60 prosent av de spurte som kunder, mens HBO er nummer to på listen.
TVene blir stadig større, nå er 65 tommer blitt den nye folke-TVen. Foto: Sony
– I snitt abonnerer norske husholdninger på to forskjellige strømmetjenester, men det er forskjeller mellom aldersgruppene. Personer mellom 18 og 29 år abonnerer i gjennomsnitt på 2,5 ulike strømmetjenester, mens tilsvarende tall for personer i aldersgruppen 60 år og eldre er 1,1, sier Marte Ottemo, kommunikasjonssjef i Stiftelsen Elektronikkbransjen.
Kjøper flere hvitevarer
Et av områdene med størst vekst i 2021 er store hvitevarer.
Salget av kjøkkenutstyr stiger i 2021, og nordmenn har fått mer tid til å lage mat fra bunnen. Foto: OBH Nordica
– Det ser ut som vi har pusset opp både bad og kjøkken i 2021, og salget av store hvitevarer er opp åtte prosent målt i antall og ni prosent i verdi, sier Røsholm
Salget av store hvitevarer øker kraftig i de aller fleste kategoriene, både innen vask-, tørk- og kjøleprodukter. Det ble solgt 1,56 millioner hvitevarer til en verdi på ni milliarder kroner i 2021.
Også 2021 ble preget av korona og nedstenginger, og særlig salget av hvitevarer, spillprodukter og kjøkkenutstyr fortsetter å vokse
Salget av utstyr til kjøkkenet vokser også, opp sju prosent i 2021.
– Det ble solgt 1,93 millioner stavmiksere, brødbakemaskiner, juicepresser, vaffeljern, kjøkkenmaskiner og andre matlagingsprodukter i fjor. Det er tydelig av stengte restauranter og mer tid hjemme gjør at nordmenn har brukt 2021 til å lage maten fra bunnen av, sier Røsholm.
Sett under ett vokser totalsalget av hvitevarer og småelektriske produkter med 6,6 prosent målt i verdi, og ender i 2021 på 13,3 milliarder kroner, opp fra 12,4 milliarder i 2020.
Kjempevekst på spill
I 2020 hadde vi første runde med hjemmekontor, noe som førte til en kraftig økning i salget av webkamera, skjermer, tastatur og annet kontorutstyr. I 2021 faller salget i denne kategorien noe tilbake, og er ned fem prosent.
Spillmarkedet fortsetter å vokse, og salget av både konsoller, bærbare og stasjonære gaming-maskiner øker. Foto: HP
– Salget er fortsatt noe høyere enn i et normalår, men det ser ut som de fleste fikk på plass hjemmekontoret i 2020, sier Ottemo.
I stedet ser vi sterk vekst i spillkonsoller, spill-PCer og gaming-utstyr generelt i 2021.
Både salget av bærbare og stasjonære spill-PCer øker, opp 24 prosent fra 2020 målt i antall. Og vi legger mer penger i enhetene. Salget av spillkonsoller øker også opp 26 prosent til 189.000 enheter.
– Tilbakemeldingene fra bransjen er at salgstallene kunne vært enda høyere, men globale leveranseproblemer bremset tilgjengeligheten av produktene, sier Ottemo.
Dyrere mobiler i 2021
Antall solgte mobiltelefoner fortsetter å falle i 2021, ned fem prosent til 1,52 millioner telefoner. Men dyrere flaggskipmodeller fra produsentene og det faktum at nordmenn gjerne kjøper toppmodellene gjør at verdien øker med tre prosent, fra 9,6 til 9,9 milliarder kroner.
Mobilsalget faller, og vi beholder telefonene lengre enn noen gang før. Foto: Sony
At vi kjøper dyrere telefoner bidrar trolig til at nordmenn bytter telefonen sin stadig sjeldnere. I 2020 var gjennomsnittlig levetid på 32,5 måneder, i 2021 sier folk at de bytter mobil hver 35,6 måneder.
– Det vil si at gjennomsnittlig levetid for en mobiltelefon i dag er nesten tre år. Det er en kraftig økning i forhold til for noen år tilbake, hvor vi byttet telefon hver 18. måned, sier Ottemo.
Nordmenn liker å måle trenings- og aktivitetsnivå, men i 2021 faller salget for de enklere armbåndene, ifølge bransjens forbrukerundersøkelse.
– Det har vært en kjempevekst i dette markedet de siste årene, og mange har gått gradene fra enklere til mer avanserte klokker, sier Ottemo.
Salget av de enklere aktivitetsarmbåndene faller fra 520.000 enheter i 2020, til 500.000 i 2021. Samtidig øker salget av de dyrere og mer avanserte smartklokkene, fra 650.000 til 700.000 enheter.
Velger gjerne ombrukte produkter
Stiftelsen Elektronikkbransjen har også gjort en undersøkelse for å se om nordmenn er villige til å kjøpe brukte elektronikkprodukter.
Stiftelsen Elektronikkbransjen har utviklet og patentert en egen ombrukslogo, slik at nordmenn kan handle brukt elektronikk på en trygg måte. Illustrasjon: Sterk Kommunikasjon
Stiftelsen og hele bransjen står bak prosjektet OmBrukt, som skal gjøre det trygt for forbrukerne å velge brukte produkter med en logo som viser at produktet er forsvarlig reparert, og en ombyttegaranti på to år.
– 56 prosent av nordmenn sier de vil vurdere å kjøpe et brukt elektronikkprodukt dersom det er en mulighet. Mobil og TV er det mest populære produkttypene å kjøpe brukt, deretter følger hvitevarer, sier Ottemo.
Salget av utstyr til hjemmekontoret faller noe, men holder seg fortsatt høyere enn i et normalår. Foto: Acer
De unge er mest positive til bruktkjøp, nærmere 8 av 10 spurte i aldersgruppen 18-29 år sier de ville vurdere å kjøpe brukt. Blant forbrukere i aldersgruppen 60 år og eldre er det kun 4 av 10 som stiller seg positive.
